En sentral del av Europas idéhistorie har lenge vært oversett, mener stipendiat Zeshan Ullah Qureshi. I sin forskning viser han hvordan europeiske lærde arbeidet inngående med Koranen over flere hundre år.  – Europa har ikke bare forestilt seg islam. Det har lest, oversatt og tolket Koranen i nærmere tusen år. 

Zeshan Ullah Qureshi forsker på europeisk koranresepsjon fra middelalderen og frem mot opplysningstiden. I arbeidet sitt undersøker han hvordan europeiske lærde faktisk leste og arbeidet med islamske tekster – gjennom oversettelser, manuskripter og langvarig tekststudium.

– Det er ikke mange som kjenner til historien om europeiske lærde som leste, arbeidet med og forsøkte å forstå islamske tekster på en systematisk og strukturert måte. I arkiver, biblioteker og forskningslitteratur finnes det derimot en historie om oversettelser, manuskripter og lærde som brukte mange år av sine liv på å lese Koranen og annen islamsk litteratur, forteller han.

Bakgrunnen for saken er et nylig publisert essay i det idéhistoriske og filosofiske tidsskriftet Salongen, der Qureshi argumenterer for at europeisk idéhistorie har oversett en sentral tradisjon: studiet av Koranen.

Med dette bidrar Qureshi til en pågående idéhistorisk fagdebatt om hva som egentlig utgjør Europas intellektuelle arv.

Historien viser at europeiske intellektuelle ikke bare skrev om islam, men arbeidet med islamsk teksttradisjon som et materielt og intellektuelt objekt.

Ikke bare forestillinger

Qureshi mener dette peker mot et langt tettere og mer komplekst forhold mellom europeisk lærdom og islam enn det som ofte kommer frem i idéhistoriske fremstillinger.

– Historien viser at europeiske intellektuelle ikke bare skrev om islam, men arbeidet med islamsk teksttradisjon som et materielt og intellektuelt objekt.

Arbeidet handlet blant annet om oversettelser, filologiske studier og bruk av klassiske muslimske kommentarkilder. Mange europeiske lærde behandlet Koranen som et krevende tekstlig studieobjekt, der språklig presisjon og tolkningsarbeid stod sentralt.

I sitt PhD-prosjekt undersøker Qureshi hvordan europeiske lærde arbeidet med arabiske manuskripter i oversettelsen av Koranen, og i hvilken grad disse kildene inngikk som en integrert del av deres intellektuelle arbeid.

Et blindfelt i global idéhistorie

Qureshi knytter forskningen sin til pågående diskusjoner om global idéhistorie. Han beskriver dette som et nødvendig prosjekt, særlig når det gjelder å inkludere ideer og tenkere utenfor Europa.

Samtidig mener han at ett perspektiv ofte mangler: hvordan europeiske lærde faktisk arbeidet med disse tradisjonene i sine egne sammenhenger.

– For når vi snakker om global idéhistorie, tenker vi ofte på hvordan ideer har oppstått utenfor Europa og senere virket inn på europeisk tenkning. Det vi i mindre grad spør om, er hvordan europeiske lærde faktisk arbeidet med disse ideene i sine egne kontekster, med utgangspunkt i orientalske manuskripter.

Denne praksisen er i dag langt på vei glemt.

– Hvordan de leste, tolket, lot seg påvirke av og oversatte dem, er i dag for de fleste glemt kunnskap. Det er her orientalistenes historie kommer inn.

Å rekonstruere denne historien er ikke bare et tillegg til global idéhistorie. Det er en nødvendig forutsetning for å forstå hvordan ideer faktisk beveger seg mellom kulturer.

Hvorfor dette betyr noe

For Qureshi handler forskningen ikke om å idyllisere Europas møte med islam, men om å gi et mer presist bilde av hvordan kunnskap har blitt produsert i møte mellom ulike språklige og religiøse tradisjoner.

– Å rekonstruere denne historien er ikke bare et tillegg til global idéhistorie. Det er en nødvendig forutsetning for å forstå hvordan ideer faktisk beveger seg mellom kulturer.

Spørsmålet handler dermed også om Europas egen idéhistoriske selvforståelse – og om hvilke tradisjoner som regnes som en del av den.

– Hva skjer når vi begynner å ta den på alvor, også som en del av vår egen intellektuelle arv?

Qureshi peker dermed mot behovet for å utvide forståelsen av hva som regnes som en del av Europas idéhistorie.

Les mer om Qureshis doktorgradsprosjekt:

En mann som holder opp to bøker foran kroppen. Mannen står foran en full bokhylle.

Orientalismens rolle i Koranens historie

Published: 4. april 2025

Vet du hvordan den første direkte engelske oversettelsen av Koranen ble til? Den er et fascinerende resultat av et kappløp mellom den protestantiske og katolske kirke. Zeshan Ullah Qureshi utforsker hvordan skarp polemikk, imponerende filologi og kristen rivalisering har preget både Europas møte med Koranen og formet europeisk tankegang.