Tilliten som oppgave

Teksten er publisert i anledning
Verdensdagen for psykisk helse.

Skrevet av Jan-Olav Henriksen,
professor i religonsfilosofi.

Å møte andre med tillit styrker fellesskapet og lar oss vokse som mennesker. Den som blir møtt med tillit, får også lettere tillit til andre – og til seg selv.

Møtes som hele mennesker

Tillit er en viktig ressurs både i samfunnet og for den enkelte. Den er avgjørende for hvordan vi opplever oss selv og den verden vi tar del i. Men til tross for den selvfølgelige karakteren den vanligvis har i nære, mellommenneskelige relasjoner, kan vi ikke ta den som en selvfølge i samfunnet. Tilliten må ivaretas, pleies og sikres, for at samfunnet skal fungere som et fellesskap der mennesker kan finne sammen i noe de deler og trenger. Samtidig kan ikke tillit instrumentaliseres for å oppnå noe – den lever av at vi tør å være ekte og autentiske i møte med hverandre.

Tillit vokser når vi får ta del i noe sammen, og når vi møter hverandre som hele mennesker.

Der mennesker ikke møtes ansikt til ansikt, er det vanskelig å skape tillit på samme måte. Derfor er såkalte sosiale medier egentlig mindre sosiale enn navnet deres kan gi inntrykk av. De kan bidra til en viss kontakt og fellesskap, men de kan vanskelig erstatte betydningen av å møtes som hele mennesker ansikt til ansikt. I den digitale virkeligheten møter vi ofte tilpassede og redigerte fremstillinger av hverandre, og vi blir mer tilskuere enn deltakere i hverandres liv. Tillit vokser når vi får ta del i noe sammen, og når vi møter hverandre som hele mennesker. Da kan vi ikke bare bruke andre for å fremme våre interesser og formål. Vi må også være åpne for hva den andre ønsker eller trenger. En slik åpenhet for den andre er en grunnleggende betingelse for tillit.

Når tilliten brytes ned

Barna ble glade for å komme tilbake til fellesskapet i skolen etter pandemien, fordi de opplevde en annen type fellesskap der enn skjermen ga mulighet for. Vi voksne kunne nok finne det tidsbesparende og mer effektivt å ha møter på skjerm, men mange merket også gleden ved å kunne møte kolleger og venner ansikt til ansikt, som hele mennesker. Å møte andre med ekthet og velvilje gir tilliten rom til å vokse.

Sosiale medier fungerer dårlig til å skape tillit, men desto mer effektivt til å ødelegge den. Når du ikke trenger å være oppmerksom på, lytte til, eller erfare andres reaksjoner, kan du mer hensynsløst kommentere og kritisere. Da bryter vi ikke bare ned betingelsene for at andre kan møte oss med tillit, men vi stiller også oss selv utenfor fellesskapet. Dermed ødelegges mulighetene for å ivareta hverandre, og for å ivareta en av de grunnleggende forutsetningene for et tillitsfullt samfunn.

Et samfunn der man tåler og anerkjenner ulikhet, er bedre rustet til å møte kriser og utfordringer.

Å møte det ukjente

Selv om det kan være krevende, og til og med oppleves utrygt, å møte mennesker som er forskjellige fra oss, er et mangfoldig samfunn mer sikkert og stabilt på sikt. Når vi tør å møte mennesker med andre perspektiver og erfaringer enn våre egne, kan både tillit og forståelse vokse. Derfor trenger vi gode arenaer der mennesker med ulik bakgrunn kan møtes og lære hverandre bedre å kjenne. Det er en forutsetning for et velfungerende demokrati der også mindretallet kan bli tatt hensyn til, og der ulikheter ikke skaper splittelse, men bygger på respekt for alle som vil bidra til å skape et bedre samfunn. Å ha et felles mål kan fremme tillit, selv om vi kan være uenige om veien til dette målet.

Vi kan bli utrygge i møte med det vi ikke kjenner, og til dem som ikke er som oss. Men å møte andre med åpenhet kan fremme forståelsen av at ulikhet ikke trenger å være en hindring for fellesskap, men kan berike det og bygge tillitspreget samhold. Da forholder mennesker seg til hverandre med respekt og anerkjennelse, og ikke bare som midler.

Utviklingen i politikk både nasjonalt og internasjonalt kan svekke betingelsene for tillit når mangfold begrenses og samhandling erstattes av et mer transaksjonelt syn på relasjoner. Når kravet om likhet i etnisitet eller politisk oppfatning blir sterkere, får tilliten dårligere kår, enten det gjelder i samfunnet generelt eller i mindre grupper.

Tillit er samfunnets viktigste beredskapsressurs. Vi ble født med tillit, og vi lever best dersom vi verner om den gaven tilliten er. Da tar vi også vare på samfunnet vårt.  

Et samfunn der man tåler og anerkjenner ulikhet, er bedre rustet til å møte kriser og utfordringer. Når vekten blir lagt på likhet og ensretting, hindres muligheten for å utvikle et mangfoldig fellesskap preget av tillit. Det kan bidra til å låse mennesker inne i sin utrygghet overfor andre, i stedet for at verden kan bli åpnet ved hjelp av den tilliten vi alle trenger.

Tillit er beredskap

Tillit vokser også av at vi lar dem vi møter erfare at vi anerkjenner dem som verdifulle og verd å lytte til. Derfor er lyttende åpenhet en forutsetning for å ivareta andre. Men den er også en forutsetning for gode og kritiske samtaler der vi tar hverandre på alvor til tross får forskjellighet. Et slikt samtaleklima verner samfunnet mot fragmentering og oppløsning. Det hviler på overbevisningen om at vi har det viktigste sammen, til tross for ulikheter. Tillit og ivaretakelse henger sammen.

Tillit er samfunnets viktigste beredskapsressurs. Vi ble født med tillit, og vi lever best dersom vi verner om den gaven tilliten er. Da tar vi også vare på samfunnet vårt.