Overfladiske interaksjoner, som en rask tekstmelding eller en emoji, kan aldri erstatte en ærlig ansikt-til-ansikt-samtale. Det er i de dype samtalene vi knytter ekte bånd og finner støtte til å håndtere livets utfordringer.

Skrevet av Gry Stålsett, førsteamanuensis i psykologi, i anledning Verdensdagen for psykisk helse, som i år har temaet "Vi trenger å snakke mer sammen. #gi8minutter".

For noen kan ordene "vi trenger å snakke sammen" få hjertet til å slå fortere. Enten det er sjefen, kjæresten eller en venn som sier det, føles det som en varsellampe, en advarsel om at noe viktig, kanskje ubehagelig, er på vei. På en dag som Verdensdagen for psykisk helse er det likevel nettopp disse ordene vi må omfavne. Fordi de er en invitasjon til å snakke om det som virkelig betyr noe, og i dag handler det om vår psykiske helse.

Selv om disse fire ordene ofte kan skape nervøsitet, kan de også være nøkkelen til å åpne opp for forståelse og ærlig kommunikasjon. Vi lever i en tid hvor vi er mer "tilkoblet" enn noensinne, men samtidig blir vi også mer frakoblet oss selv og hverandre. Mange bruker mer tid foran en skjerm enn sammen med familie og venner. Dette øker ensomheten og misforståelsene.

Det er ikke bare flere samtaler vi trenger – vi trenger bedre og fysiske samtaler. Samtaler som gir rom for å dele det som er vanskelig, uten frykt for å bli dømt. Det krever mot å si: "Jeg er lei meg" eller "jeg føler meg ensom", men det er også en døråpner til å skape ekte kontakt.

Det krever mot å si: "Jeg er lei meg" eller "jeg føler meg ensom", men det er også en døråpner til å skape ekte kontakt.

Den økende ensomheten og behovet for dypere samtaler

Vi har uendelige verktøy for å kommunisere, men paradoksalt nok ser vi at ensomheten øker, spesielt blant unge voksne og eldre. Til tross for teknologiens mange muligheter, er ekte menneskelig kontakt blitt sjeldnere, og mange opplever sosial isolasjon. Forskning viser at denne ensomheten har alvorlige konsekvenser for vår psykiske og fysiske helse – det å føle seg isolert kan være like skadelig som å røyke 15 sigaretter om dagen (Holt-Lunstad et al., 2015).

Denne situasjonen understreker hvor viktig det er å etablere meningsfulle samtaler.

Hvordan få til en god samtale?

For å etablere en god samtale, må vi finne balansen mellom nysgjerrighet og interesse, uten å virke påtrengende. Forskning viser at åpne spørsmål, som inviterer til refleksjon, er mer effektive enn lukkede spørsmål som kan besvares med "ja" eller "nei" (Mehl et al., 2010). Spørsmål som "Hvordan opplevde du situasjonen?" eller "Hva tenker du om det?" gir den andre mulighet til å utforske sine egne følelser og opplevelser på en trygg måte. Men også fremtidsrettede samtaler om hva en lengter etter, drømmer om, og hva som betyr noe i livet, hva som oppleves som meningsløst, eller som kan gi mening. Det kan være samtaler som handler om følsomhetens kraft eller om mening som er relevante på tvers av livssyn og tro (Stålsett, 2022; Schnell, 2011).

Teksten fortsetter under boksen.

10 råd til å "åpne rommet" for gode samtaler

  1. Validere følelser: I stedet for å dømme, prøv å validere følelsene ved å si noe som: "Jeg kan forstå at det må ha vært vanskelig." Dette åpner for videre dialog og viser empati.
  2. Unngå råd for tidlig: Vent med å gi råd til personen selv uttrykker et ønske om det. En bedre tilnærming kan være å spørre: "Hvordan kan jeg støtte deg akkurat nå?" eller "Hva tror du vil hjelpe deg i denne situasjonen?"
  3. Vær til stede: Øv på aktiv lytting og la personen fullføre sine tanker før du svarer. Noen ganger hjelper det å bare nikke eller si "Mm, fortell mer" for å vise at du er til stede.
  4. Anerkjennelse: Hvis du føler behov for å bytte tema, sørg for å anerkjenne det som har blitt sagt før du gjør det. "Det var viktig det du delte nå. Vil du snakke mer om det, eller er det noe annet som opptar deg?"
  5. Vis forståelse: I stedet for å si "Det går over", kan du si: "Det høres virkelig tungt ut. Hvordan har du det med det akkurat nå?" Dette gir den andre rom til å utforske følelsene sine videre.
  6. Unngå fokus på deg selv (som "mønster"): Husk å veksle og "bli" hos den andre en stund. En god måte å holde oppmerksomheten er å stille flere spørsmål om den andre personens opplevelser. Spørsmål som "Hva tenkte du da?" eller "Hvordan føltes det for deg?" holder fokuset på den andre.
  7. Bekreftelse: Vær bevisst på kroppsspråket ditt. Hold øyekontakt, unngå distraksjoner, og vis med små verbale bekreftelser at du er fullt til stede, som "Jeg hører deg" eller "Fortell meg mer."
  8. Legg merke til kroppsspråk: Hvis du legger merke til at personen virker ukomfortabel eller tilbaketrukket, kan du spørre forsiktig: "Du virker litt bekymret. Stemmer det?" Svaret kan enten være "Ja, fordi..." eller "nei, jeg har bare litt hodepine". Dette åpner for mer kommunikasjon, direkte eller indirekte, rundt kroppsspråket deres.
  9. Klargjørende: I stedet for å gjøre antakelser, kan du stille klargjørende spørsmål: "Jeg lurer på om jeg har forstått deg riktig, tenker du at...?" Dette gir rom for korrigering og mer presis forståelse.
  10. Dele på egne premisser: Hvis du merker at noen unngår et sårbart tema, kan du prøve å gi dem rom til å dele på sine egne premisser, uten press. Spørsmål som "Er det noe spesielt du har lyst til å dele?" kan invitere til åpning uten å tvinge frem dype følelser.

Følelsesmessige værmeldinger kan også lette samtalen og forhindre misforståelser. Ved å si noe som: "Jeg er litt utafor i dag" eller "Jeg er irritabel i dag, men det har ikke noe med deg å gjøre", kan vi skape rom for å dele hvordan vi har det, uten at den andre føler at de har gjort noe galt. Slike små "værmeldinger" av følelser kan gjøre det lettere å snakke sammen, redusere presset, og åpne opp for mer deling. Det kan også være nyttig å dele følelser av utilstrekkelighet, både for å lette prestasjonspresset og for å gi rom for å hjelpe hverandre om det trengs.

Misforståelser og mentaliseringssvikt

Misforståelser i samtaler skjer oftere enn vi tror, og det er her mentaliseringssvikt kommer inn. Mentalisering handler om vår evne til å forstå at andre mennesker har tanker, følelser og intensjoner som er forskjellige fra våre egne (Fonagy et al., 2002). Feil i denne prosessen fører til små, men betydelige misforståelser. Det kan være så enkelt som å tro at "slik jeg føler verden er, slik er verden". Hvis jeg føler at noen ikke liker meg, kan jeg raskt anta at det er slik, selv om det ofte ikke stemmer. Kanskje personen bare har en dårlig dag, eller de liker deg, men er dypt uenig med deg om en sak.

I en stresset hverdag kan vi blande sammen det å være uenige med det å ikke like hverandre. Dette kan gjøre det å snakke sammen vanskeligere. Skamfølelse og frykt for avvisning er også sentrale følelser som ofte fører til at vi trekker oss unna hverandre. Når vi trekker oss, får vi ikke rettet opp i misforståelsene, og vi sjekker ikke ut om vi har tolket noe feil. Resultatet er at vi blir mer ensomme og nedstemte.

En enkel måte å unngå dette på er å sjekke ut tolkningene våre oftere. I stedet for å anta at du vet hva den andre personen tenker, kan du si noe som: "Jeg legger merke til at du virker bekymret. Er det noe som plager deg, eller har jeg kanskje misforstått?" Ved å åpne opp for korrigeringer kan vi avklare situasjoner og unngå unødvendige konflikter.

Gode samtaler har en direkte positiv effekt på vår psykiske helse. Det å kunne uttrykke følelser og tanker i et trygt miljø bidrar til å redusere angst, depresjon og stress. Forskning viser at sosial støtte, som oppleves gjennom gode samtaler, fungerer som en buffer mot stressrelaterte sykdommer

Psykisk helse og gode samtaler

Gode samtaler har en direkte positiv effekt på vår psykiske helse. Det å kunne uttrykke følelser og tanker i et trygt miljø bidrar til å redusere angst, depresjon og stress. Forskning viser at sosial støtte, som oppleves gjennom gode samtaler, fungerer som en buffer mot stressrelaterte sykdommer (Cohen & Wills, 1985).

Brené Brown, kjent for sitt arbeid med sårbarhet og skam, understreker viktigheten av å dele våre sårbare sider i nære relasjoner. Dette fremmer både personlig vekst og styrker båndene mellom mennesker (Brown, 2012). Når vi åpner opp for sårbarhet i samtaler, blir det lettere å utvikle tillit, noe som igjen fører til dypere og mer meningsfulle forbindelser.

Dypere samtaler krever en viss grad av sårbarhet, både fra din side og fra den andre personen. Når du viser deg sårbar, for eksempel ved å dele en følelse eller en erfaring, åpner du døren for den andre til å gjøre det samme. Mange har en tendens til å gi råd umiddelbart når de hører om andres problemer. Selv om dette kan komme fra et godt sted, kan det noen ganger lukke samtalen. I stedet for å gi løsninger, prøv å spørre: "Hva tenker du at du vil gjøre med det?" eller "Hva har du lyst til å gjøre videre?" Dette lar personen reflektere over sine egne løsninger, som ofte er det de trenger mest.

Teknologiens rolle og utfordringer

Selv om teknologi gir oss flere måter å kommunisere på, kan den også skape avstand. Når samtaler foregår via digitale plattformer, er det lett å miste de subtile nyansene i kroppsspråk og tonefall, noe som kan føre til flere misforståelser. Teknologien kan også bidra til overfladisk kommunikasjon som ikke tilfredsstiller vårt behov for dype og meningsfulle samtaler (Turkle, 2011).  Den digitale verden kan fange oss og stjele god samtaletid, der vi  scroller oss nedover på mobilene våre

Samtaler som bygger bro

I en verden der vi ofte misforstår hverandre på grunn av mentaliseringssvikt og teknologisk avstand, er det viktigere enn noensinne å snakke mer sammen – og snakke bedre. Ved å stille åpne spørsmål, lytte med empati og sjekke ut våre tolkninger, kan vi unngå mange av de små, men betydningsfulle misforståelsene som ellers kunne ha skapt avstand. Gode samtaler bidrar ikke bare til sterkere relasjoner, men også til bedre psykisk helse. Vi må alle øve oss på å snakke bedre sammen!

Her er også 7 gode "HVA spørsmål"

"Hva"-spørsmål er utmerkede verktøy for å skape en åpen og trygg samtale, uten å virke for påtrengende. De oppfordrer til refleksjon og deling av erfaringer uten å legge press på personen til å forklare eller forsvare følelsene sine, som "hvorfor"-spørsmål ofte kan gjøre. Her er noen gode "hva"-spørsmål som kan fremme åpenhet og dypere samtaler:

  1. "Hva er du opptatt av for tiden?" – Dette er et fint spørsmål for å åpne samtalen og få personen til å snakke om det som opptar tankene vedkommende har, uten at det føles pressende.
  2. "Hva har du opplevd i det siste?" – Et godt alternativ for å få personen til å dele nylige erfaringer, som igjen kan gi innsikt i hvordan de har det uten å trenge en forklaring.
  3. "Hva har vært viktig for deg i det siste?" – Dette spørsmålet lar personen reflektere over det som har hatt betydning for dem, enten det er stort eller smått.
  4. "Hva skulle du ønske du hadde gjort annerledes?" – Dette inviterer til refleksjon uten å være konfronterende, og kan gi rom for å snakke om frustrasjoner eller ting de kanskje angrer på.
  5. "Hva tenker du om det?" – Gir rom for refleksjon rundt et bestemt tema, og er spesielt nyttig når du prøver å få noen til å dele sine tanker uten å presse på en bestemt forklaring.
  6. "Hva har gjort deg glad i det siste?" – Dette er en positiv måte å dreie samtalen på, og kan føre til et oppløftende øyeblikk i samtalen.
  7. "Hva ville vært til hjelp for deg akkurat nå?" – Dette er et støttende spørsmål som viser omtanke uten å pålegge den andre å finne løsninger på egen hånd.

Disse spørsmålene gir personen muligheten til å dele på sine egne premisser, og inviterer til dialog uten å virke invaderende eller krevende. Ved å bruke "hva"-spørsmål kan du skape en trygg atmosfære der det føles naturlig å dele følelser og tanker.

Litteratur

Brown, B. (2012). Daring Greatly: How the Courage to Be Vulnerable Transforms the Way We Live, Love, Parent, and Lead. Gotham Books.

Cohen, S., & Wills, T. A. (1985). Stress, social support, and the buffering hypothesis. Psychological Bulletin, 98(2), 310-357.

Fonagy, P., Gergely, G., Jurist, E. L., & Target, M. (2002). Affect Regulation, Mentalization, and the Development of the Self. Karnac Books.

Holt-Lunstad, J., Smith, T. B., Baker, M., Harris, T., & Stephenson, D. (2015). Loneliness and social isolation as risk factors for mortality: A meta-analytic review. Perspectives on Psychological Science, 10(2), 227-237.

Mehl, M. R., Vazire, S., Holleran, S. E., & Clark, C. S. (2010). Eavesdropping on happiness: Well-being is related to having less small talk and more substantive conversations. Psychological Science, 21(4), 539-541.

Rogers, C. R. (1951). Client-Centered Therapy: Its Current Practice, Implications, and Theory. Houghton

Schnell, T., & Keenan, W. J. (2011). Meaning-making in an atheist world. Archive for the Psychology of Religion, 33(1), 55-78.

Stålsett, G. (2022). Eksistensielle spørsmål og følelser av depresjon - erfaringer fra VITA-modellen i boken Følsomhetens kraft. I Tellnes ...

Turkle, S. (2011). Alone Together: Why We Expect More from Technology and Less from Each Other. Basic Books.

Tsai, J. L., Miao, F. F., & Seppala, E. (2007). Good feelings in Christianity and Buddhism: Religious differences in ideal affect. Personality and Social Psychology Bulletin, 33(3), 409-421.

Aktuelt