Forskningsgrupper

Denne forskningsgruppen utforsker tidlig kristendom og dens antikke kontekster.

Vårt interessefelt er bredt, både metodisk og materielt. Begrepet «tidlig kristendom» skal ikke forståes dithen at vi bare er interessert i «proto-ortodokse» varianter av tidlig kristendom, men inkluderer alle antikke uttrykk for tro på Jesus. Når vi snakker om «antikke kontekster» for tidlig kristendom så begrenser ikke vår interesse seg til hvordan disse kan være en relevant «bakgrunn» for tidlig kristen tro, materialet fra den antikke konteksten til tidlig kristendom forsker vi også på for dens egen skyld og på dens egne premisser.

Gruppen har digitale møtepunkt hvor pågående forskning presenteres og diskuteres.

Leder:

Ole Jakob Filtvedt

Medlemmer:

Gregory Fewster
Reidar Hvalvik
John Kaufman
Mina Monier
Karl Olav Sandnes
Justin Strong
Hanne Birgitte Sødal Tveito
Glenn Wehus

Wally Cirafesi (Lund)
Rainer Hirsch-Luipold
Merete Hodt (NLA)
Tommy Wasserman

Forskningsgruppen er opprettet i sammenheng med at MF har overtatt salmedikteren Svein Ellingsens boksamling og papirer. Forskningsgruppen vil arbeide med hvordan Ellingsensamlingen kan stilles til disposisjon for forskning, og initiere forskning knyttet til Svein Ellingsens salmeforfatterskap, nyere norsk salmebokarbeid og fornyelsen i norsk og nordisk salmediktning etter andre verdenskrig, både tekstlig og musikalsk.

Forskningsgruppen vil også være arena for framlegg i utvikling av enkeltprosjekter med temaer knyttet til salmebokhistorie, det teologiske innholdet i salmer, og i skjæringspunktet mellom teologi og kreativitet.

Leder:

Per Kristian Aschim

Medlemmer:

Ingerid Louise Birkeland
Otfried Czaika
Harald Hegstad
Carina Lasch Lind
Carl Petter Opsahl

Forskergruppen Kritiske romske studier samler forskere som anvender kritiske perspektiver i romske studier og relaterte emner.

Gruppen arbeider blant annet med:

• Det romske slaveriet, inkludert historisk minne og slaveriets konsekvenser
• Holocaust, inkludert sammenligninger av minnet og anerkjennelsen av Shoah og Porajmos / Samudaripen, Holocaust i undervisning
• Antisiganisme/anti-romsk rasisme og antinomadisme, inkludert historisk opprinnelse og dagens manifestasjoner
• Migrasjon og ekskludering, inkludert hjemløse romer/ fattige tilreisende/ sårbare EU-medborgere i vesteuropeiske land
• Utdanning, inkludert historien til romer og romanifolk/tatere i læreplaner og undervisning, kritikk av integrerings- og inkluderingsparadigmene
• Epistemisk (u)rettferdighet og dekoloniale perspektiver, inkludert epistemiske privilegier, urfolksmetodikk, kritisk analyse av forskningsfeltet romske studier
• LHBTQI+ og feminisme, inkludert interseksjonelle perspektiver på antisiganisme/ anti-romsk rasisme og antinomadisme

Gruppen arbeider for å bygge bro mellom kritiske romske studier og andre relevante forskningsfelt, og komparative perspektiver benyttes derfor i alle ovennevnte temaer. I arbeidet med det romske slaveriet og dets minne og konsekvenser ser vi spesielt til det afroamerikanske slaveriet for komparasjon. I feltet rasisme og antirasisme sammenlignes det med blant annet antisemittisme, antisamisk rasisme, islamofobi og afrofobi. I historisk forskning trekkes det paralleller til bredere diskusjoner om bearbeiding av fortiden og gjenopprettende prosesser, og hvordan dette kan inkluderes i utdanning.

Forskergruppen har et uttalt mål om å bidra til å bekjempe antisiganisme/anti-romsk rasisme og antinomadisme både i akademia og ellers i samfunnet, og bidra til at romer og romanifolk/tatere får oppfylt sine rettigheter.

Leder:
Solvor Mjøberg Lauritzen

Medlemmer:

Maria Dumitru
Claudia Lenz
Leni Mjåland

Eksterne:
Jan Selling, Södertörn University 
Margareta Matache, FXB CEnter for Health and Human Rights, Harvard University

Forskningsgruppen undersøker epistemologiske, etiske, teoretiske og metodologiske problemstillinger innenfor bokhistorie og manuskriptstudier.

Sentrale problemstillinger:

Etikk: Et historisk perspektiv på hvordan manuskripter har blitt anskaffet i Europa og Nord-Amerika. Dette inkluderer de etiske utfordringene det innebærer å jobbe med manuskripter som vi nå vet er anskaffet eller transportert ut av opprinnelseslandet på ulovlig vis. Videre innebærer det å behandle manuskripter som del av kulturarven og som materielle gjenstander i en kolonialistisk kontekst.

Metode: Kritisk refleksjon rundt metodene som brukes i studier av manuskripter og tekstene de inneholder i ulike fagdisipliner og underdisipliner. Utvikling av metoder for fremtiden der det materielle blir tatt hensyn til. Dette berører hands on arbeid med manuskripter, papyrologisk og kodikologisk praksis og arkivbruk.

Teori: Å ta i bruk kritiske arkivstudier og relevante konsepter fra kritisk teori i bredeste forstand for å formulere en informert kritikk av manuskriptstudier i historiske religionsstudier og teologi i dag. Vi vil forsyne forskningsfeltet med anvendelige konsepter og modeller som kan flytte disiplinen fremover og bort fra konsepter og modeller arvet fra det 19. og tidlige 20. århundre. Vi går inn i konseptuelle problemer knyttet til manuskripter i fagdisiplinens historie, spesielt virkningen begreper som bekjennelse, kanon og hellig skrift har hatt på den vitenskapelige mottakelsen av manuskripter.

Vi er spesielt interessert i å være vertskap for internasjonale post-doktorer og å inngå i nettverk med beslektede forskningsgrupper globalt for å utforske de radikale endringene innenfor historiske studier av religion, og i fornyelse av manuskriptstudier som fagfelt.

Leder: 
Matthew P. Monger

Medlemmer:
Silje Lyngar Einarsen
Gregory Fewster
Fridtjof Leimhus
Liv Ingeborg Lied
Verena Meyer
Mina Monier
Brent Nongbri
Blossom Gordana Champlain
Håkon F. Teigen

Forskergruppen “Navigating Existence” fokuserer på den levde eksistensiell erfaringen, både i empirisk forskning og i praksis.

Gruppen samler forskere og praktikere fra det eksistensielle feltet i Norge, med det overordnede målet om å fremme praksisinformert forskning og forskningsinformert praksis.

Hva er det "eksistensielle feltet"?

I praksis dreier det seg om eksistensiell psykoterapi og rådgivning, palliativ omsorg og andre omsorgsområder, men også om et "eksistensielt bevisst" samfunn, med potensielle implikasjoner for sosial, politisk og klimarelatert praksis.

I forskningssammenheng innebærer dette teoretisk og empirisk behandling av temaer som blant annet mestring av lidelse, død og dødsprosesser, frihet og ansvar, eksistensiell helse, konsekvensene av ulike livssyn, forholdet mellom ulike livsformer, fremmedgjøring og ulike former for tilhørighet og mening i livet.

For å bygge bro mellom forskning og praksis, vil gruppen

• dele aktuelle forskningsprosjekter,
• dele erfaringer fra eksistensiell praksis,
• diskutere grunnleggende epistemologiske og metodologiske spørsmål,
• identifisere spørsmål som kan tas opp i tverrfaglige prosjekter og studier,
• samhandle med offentligheten, og
• inspirere til samarbeid i nye forskningsteam.

Gruppen møtes fire ganger i året. Ett møte i året vil ha form av en heldags workshop med en invitert foredragsholder. Workshopen og noen av møtene vil være åpne for kolleger og doktorgradsstudenter.

Leder: 
Tatjana Schnell – Professor i eksistensiell psykologi, MF vitenskapelig høyskole & Professor II, Existential Psychology Lab, Institutt for psykologi, Universitetet i Innsbruck, Østerrike

Sekretariat:
Ole Magnus Vik – Psykoterapeut & Leder, Norsk forening for eksistensiell terapi

Medlemmer

• Anne Austad – Professor, VID vitenskapelige høgskole
• Lars Johan Danbolt – Professor II, MF vitenskapelig høyskole & Direktør, Forskningssenter for eksistensiell helse, Sanderud
• Sigrid Helene Kjørven Haug – Førsteamanuensis, Fakultet for helse- og sosialvitenskap, Høgskolen i Innlandet
• Gustav Jørgen Pedersen – PhD, Forskningsleder, MUNCH
• Sebastian Rehnman – Professor, Universitetet i Stavanger & Professor II, VID vitenskapelige høgskole
• Christiaan Rhodius – Eldreomsorgslege/konsulent i palliativ medisin
• Astrid Rønsen – Førsteamanuensis, Institutt for helsevitenskap i Gjøvik & Leder, Hospiceforum Norge
• Gry Stålsett (MF) – Førsteamanuensis, MF vitenskapelig høyskole
• Torgeir Sørensen – Professor, VID vitenskapelige høgskole

PERSIAS er en forskergruppe etablert av seksjon for Den hebraiske bibelen/Det gamle testamentet på MF.

PERSIAS undersøker ulike oppfatninger og forståelser av Akamedineriket/Persia i Den hebraiske bibelen og annet materiell fra Judea, Babylon og Egypt, datert til persisk tid og senere.

Forskningsgruppen ønsker å stimulere til flerfaglige diskusjoner om teoretiske og metodiske perspektiver relatert til undersøkelsen av de mange måtene ideer av "Persia" er overført, tolket, tilpasset og brukt.

Leder:
Kristin Joachimsen

Praktisk teologi er en disiplin og et fagfelt med porøse grenser, stor bredde og et mangfoldig nedslagsfelt i forskning og undervisning ved MF. Forskningsgruppa i praktisk teologi har følgende formål:

Å styrke fagmiljøet i praktisk teologi på MF samt bygge opp et tydeligere forskningsmiljø omkring dette forskningsfeltet både nasjonalt og internasjonalt ved å samle aktuelle fagpersoner i en større forskningsgruppe. Spissing får vi likevel gjennom arbeidet med konkrete forskningsprosjekt.

Forskningsgruppa har en bred innretning når det gjelder tematikk og teoretisk fokus, men med en stor vekt på kvalitative metoder.

Gruppa møtes fire-fem ganger i semesteret rundt et repertoar av ulike typer presentasjoner med vekt på paperfremlegg av pågående forskning som deltakerne kan respondere på. Det er også åpnet for å presentere aktuelle teoretiske perspektiver, forskningsfronten innen et mer spesifikt forskningsområde og idèer til forskningssøknader. Forskningsgruppa kan utgjøre en utvidet referansegruppe til pågående forskningsprosjekter, og vil dessuten være et egnet forum for å raskt kunne tenke kreativt rundt nye utlysninger av forskningsmidler.

En ny aktivitet våren 2023 er praktisk teologisk lesegruppe som møtes én gang i måneden ( i tillegg til de ordinære forskningsgruppesamlingene) for å samtale om aktuelle praktisk-teologiske tekster.

Gruppas medlemmer inngår i en rekke internasjonale faglige nettverk, som er avgjørende både når forskningsgruppa planlegger mer konkrete forskningsprosjekt og ved at vi som forskere og forskningsmiljø inviteres inn i ulike prosjekter.

Forskningsprosjekter og faglige nettverk

Gruppas medlemmer er involvert i en rekke tidligere og pågående forskningsprosjekt:

• LEK-prosjektet (Ledertrening etter konfirmasjon, ledet av Knut, finansiert av Kirkerådet)
• Det europeiske konfirmantprosjektet (Linn)
• Det skandinaviske Presters læring i praksis (PLP)-prosjektet (Fredrik og Tone)
• BRINK-prosjektet (Begravelser og Ritualisering i Den norske kirke, forskning på kirkelig gravferd, ledet av Fredrik med Inge, Dorte, Ingvild, Lars og Tone, finansiert av Kirkerådet)

Nylig avsluttede prosjekt men der det fortsatt arbeides med publiseringer basert på prosjektet:

• Synd og skam-prosjektet (Tone og Kristin Graff-Kallevåg,finansiert av Kirkerådet)
• «Kyrka i digitala rum» (Tone, finansiert av Stockholm Stift og Enskilda Högskolan i Stockholm).
• SOFA-prosjektet (Sjelesorg- og fellesskapsbyggende arbeid (Astrid, Lars og Elisa, finansiert av Kirkerådet)
• Blackwell Companion of Theology and Qualitative Research (Knut)

Ledere: 
Tone Stangeland Kaufman med et arbeidsutvalg bestående av Carl Petter Opsahl (leder av PT-seksjonen), Knut Tveitereid og

Fredrik Saxegaard med et arbeidsutvalg bestående av Tone Stangeland Kaufman, Carl Petter Opsahl (leder av PT-seksjonen), Knut Tveitereid og Camilla Jørgensen.

Forskergruppa er primært for MF-ansatte, men eksterne forskere og forskerrekrutter blir invitert til å delta i våre samlinger.

Medlemmer:
Silje Kivle Andreassen (MF, Holmlia menighet)
Ingerid Louise Birkeland
Roald Eskildsen
Mathias Gillebo (Kirkerådet og MF)
Kristin Graff-Kallevaag
Gyrid Gunnes (VID)
Sunniva Gylver
Andreas Hegertun (Filadelfiakirken)
Gunnhild Nordgaard Hermstad (Kirkerådet)
Vegard Holm (NLA)
Rasmus Lund Jonstrup
Dorte Kappelgaard
Felicity Kiaira
Ingvild Bjørnøy Lalim
Leni Mjåland
Hilde Marie Movafagh
Linn Sæbø Rystad
Astrid Sandsmark
Elisa Stokka
Merete Thomassen (TF, UiO)
Inge Westly
Maria Stensvold Ånonsen
Ingunn Aadland

Forskergruppen «Religion og Idrett» har til hensikt å stimulere og fremme forskning på religion slik den fremtrer i sammenheng med idrett. Ved å studere forholdet mellom idrett og religion, søker vi en dypere forståelse av hvordan disse to dimensjonene ved samfunnet innvirker på menneskers politiske, kulturelle og personlige liv.

Leder: 
Kristin Graff-Kallevåg

Medlemmer:
Vegard Holm
Gina Lende
Lars L. Iversen
Sturla J. Stålsett
Svein Olaf Thorbjørnsen
Glenn Wehus 
Dagmar Gerda Dahl (Nord Universitet)

Målet med denne forskningsgruppen er å skape en plattform for de mange forskningssatsingene og prosjektene ved MF innen politisk teologi, og religion og politikk. Gruppen har en tverrfaglig og komparativ profil og ønsker velkommen forskere fra teologi, religionsvitenskap, statsvitenskap, historie, kulturvitenskap, sosiologi og andre relevante fagområder.

Religion og politikk-gruppen ønsker å bidra til å utvikle brede analytiske rammeverk for komparative studier av religion og politikk på tvers av religiøse tradisjoner, tidsperioder og geografiske områder. Vi vil gå i dialog med ulike teoretiske paradigmer, og evaluere dem ved hjelp av kvalitative empiriske studier. Gruppen vil også fokusere på politisk teologi, ved blant annet å analysere den vedvarende politiske betydningen av teologiske forestillinger og de ofte implisitte teologiene nedfelt i historiske og samtidige politiske strukturer.

Det er et viktig mål for gruppen å bidra til den voksende litteraturen om religion og politikk som søker å "provinsialisere" Europa og Nord-Amerika, samt å fremme en globalteoretisk tilnærming til feltet. På lignende måte vil gruppen studere religioners rolle i å skape, stabilisere og utfordre den internasjonale orden(er). Dette inkluderer både begrepet religion i seg selv – hvordan det er inkorporert i internasjonal teori og praksis – og hvordan bestemte religiøse tradisjoner kan brukes til å konsolidere makt og innflytelse, og skape utfordringer til etablerte ordener i den internasjonale sfæren.

Sentrale temaer:

• Religiøs legitimering av politisk makt
• Hellige monarkier og sakralisering av lederskap
• Statlig religionspolitikk (inkludert førmoderne politikk)
• Religion og lov
• Religion og imperium
• Religion, revolusjon og utopier
• Religion og nasjonalisme
• Religion og internasjonal politikk
• Konvertering og teo-politiske skifter
• Pluralisme og sosial samhørighet
• Det "sekulære", sekularitet og sekularisme

Ledere:

Iselin Frydenlund, professor i religionsvitenskap ved MF
Ragnar Misje Bergem, førsteamanuensis i systematisk teologi ved MF

Arbeidsgruppe:

Andreas Hvidsten, Verena Meyer, Ragnar Misje Bergem og Iselin Frydenlund

Forskningsgruppen for religionssosiologi har som sitt primære formål å styrke og synliggjøre religionssosiologi som fagmiljø og disiplinær identitet. Dette gjør vi gjennom regelmessige møter, utveksling og diskusjon rundt egen og andres forskning, nettverksbygging med eksterne, utarbeidelse av religionssosiologiske forskningsprosjekter og søknader om forskningsmidler.

Forskergruppa har en bred profil og langsiktig mål om å styrke religionssosiologi ved MF og støtte hverandre faglig. Underveis vil vi også vil jobbe med mer konkrete tematiske problemstillinger og prosjekter der vi har sammenfallende interesser

Sentrale temaer:

• religion og identitet,
• selvpresentasjon,
• sårbarhet og
• konformitet

Gruppa møtes 2-3 ganger i semesteret til presentasjon og faglig diskusjon av f.eks. artikkelmanuskripter, konferansebidrag eller utkast til prosjektsøknader. Disse møtene kan også brukes til diskusjon av litteratur eller idemyldring rundt bestemte tema, teorier eller metoder.

Hvert år organiserer vi et seminar med en ekstern foredragsholder som vil være åpent for alle ansatte og studenter på MF.

Til tross for at vårt hovedfokus er religionssosiologiske studier, er vi også alle åpne for interdisiplinære perspektiver og samarbeid, og erkjenner at det er store overlapp med andre fagfelt innenfor blant annet antropologi, psykologi, religionsvitenskap, og statsvitenskap.

Leder:

Ingrid Storm

Arbeidsutvalg:

Lars Laird Iversen og Espen Gilsvik

Øvrige medlemmer

Torkel Brekke
Anita Christensen
Marielle Stigum Gleiss
Kristin Graff-Kallevåg
Ingvild Lalim Hanseid
Elray Gene Henriksen
Dorte Kappelgaard
Tone Stangeland Kaufman
Fredrik Saxegaard
Stephen Sirris
Audun Toft

Forskergruppen “Researching education in a globalized world” bidrar i å videreutvikle og styrke komparativ og internasjonal utdanning som forskningsfelt i Norge og internasjonalt. Forskningsgruppen består av norske og internasjonale forskere med et felles mål om samarbeid på tvers av det ofte omtalte nord – sør skillet. Forskningsgruppen har følgende temaer:

• komparative utdanningsstudier
• læreplanforskning
• utdanning i krise og konflikt
• utdanning og politikk (medborgerskap)
• utdanning og bærekraftig utvikling
• kritiske studier innenfor dekolonisering av utdanning og urfolksperspektiver i utdanning og utdanningsforskning
• kunnskaping, kunnskapssystemer og utdanning

Vi studerer og utvikler også forskningsmetoder og -etikk tilpasset de ovennevnte temaområdene. Det gjelder spesielt metoder innenfor etnografi, visuelle forskningsmetoder, samt urfolks- og ikke-vestlige forskningstilnærminger, teorier og paradigmer.

Gruppens tre hovedmålsettinger er:

1. videreutvikle og styrke et viktig forskningsfelt,
2. diskutere og dele forskning gjennom sampubliseringer og forskningsformidling nasjonalt og internasjonalt, og
3. å utvikle internasjonale forskningsprosjekt med et spesielt fokus på samarbeid med partnere i Afrika sør for Sahara og i øst-Afrika.

Ledere:

Maren Seehawer
Merethe Skårås

Medlemmer ved MF:

Marielle Stigum Gleiss
Henrik Nykvist
Solvor Mjøberg Lauritzen

Eksterne medlemmer:

• Mehdi Abdi, University of Hawassa, Ethiopia
• Abdul-Razak Kuyini Alhassan, Professor in Pedagogy, University of South East Norway
• Samuel Assefa, University og Hawassa, Ethiopia
• Denise Bentrovato, Research Fellow, Department of Humanities Education, University of Pretoria
• Louis Botha, Senior Lecturer, Wits School of Education, University of the Witwatersrand
• Anders Breidlid, professor, OsloMet
• Tami Carsillo, PhD candidate at George Mason University
• Live Grinden, Høgskulen på Vestlandet
• Atre Kassu, University of Hawassa, Ethiopia
• Moyra Keane, associate professor and research associate, University of Johannesburg
• Constance Khupe, academic advisor, Faculty of Health Sciences, University of the Witwatersrand
• Lerato Lesenyeho, WITS
• Wilson Machinya, WITS
• Farasten Mashozhera, Rhodes University
• Vongai Mpofu, Bindura University of Science Education
• Kenneth Mlungisi Ngcoza, Professor in education, Rhodes University
• Zukiswa Nhase, lecturer, University of the Free State, South Africa
• Sipho Nuntsu, PhD Student, Rhodes University, South Africa
• Martha Nyamakuti, PhD Student, University of Namibia
• Brita Phuthi, OsloMet
• Uche Omoruyi, University of Fort Hare
• Bongani Shabangu, Universtity of Hawassa, Ethiopia
• Diriba Ragea Tumsa, University of Hawassa, Ethiopia
• Paul Thomas, Professor in pedagogy, University of South East Norway (USN)
• Harrison Katonga, Tanzania
• Joyce Raanhuis, post-doc, University of Pretoria
• Alawia Farag, associate professor of education, Ahfad University for Women, Khartoum

Den stadig raskere utviklingen av kunstig intelligens aktiverer en stor mengde etiske problemstillinger, inkludert en serie mulige problemer som kan være unike i menneskets historie. Autonome våpen, selvkjørende trafikk, roboter som er mer intelligente enn mennesker, massiv overflødiggjøring av menneskelig arbeidskraft, og store endringer av kropp og sinn hos mennesker, er bare noen av de aktuelle problemstillingene. Gruppen vil jobbe med å utvikle et etisk teoretisk rammeverk for sentrale problemstillinger knyttet til kunstig intelligens.

Nettsted: https://techphil.mf.no/

Leder: 
Atle O. Søvik, professor i ST med metaetikk og sinnsfilosofi som forskningstema de siste årene.

Medlemmer: 

• Einar Duenger Bøhn, professor i filosofi. Tilknyttet Center for Artificial Intelligence Research (CAIR) med et prosjekt om kunstig moral.
• Andreas Brekke Carlsson, PhD (UiO) i ansvarsfilosofi og ansatt i forsvarets etiske komite som jobber med autonome våpen.
• Magnus Rønning, PhD-student (UiA) med prosjekt om i hvilken forstand maskiner kan forstås som handlende agenter.
• Leonora Onarheim Bergsjø, førsteamanuensis TF (UiO), forsker på kunstig intelligens og etikk.

Den tverrfaglige forskningsgruppen Utdanning og verdier (UV) vil jobbe med ulike prosjekter knyttet til profesjonsetikk og verdier i skole, barnehage og høyere utdanning. Dette er særlig aktuelt i en tid der utdanningsfeltet er preget av store endringer. Det er en økende interesse for hvordan verdier skal synliggjøres i skolen, samtidig med en økt tendens til målstyring av utdanningen.  Forskningsgruppen er empirisk orientert og jobber med etikk og verdier som aspekter ved sosiale praksiser i utdanning. En slik tilnærming skiller seg fra tradisjonelle individuelle og kognitive forståelser som har vært dominerende i både filosofiske og psykologiske bidrag til feltet. Gruppens tilnærming vil kunne bidra med ny kunnskap om utdanningsfeltet og verdier.

Ledere: 
Emil Sætra (samfunnsfagdidaktikk)

Medlemmer:
Geir Afdal (pedagogikk)
Claudia Lenz (samfunnsfag)
Lars Laird Iversen (samfunnsfag)
Ann Midttun (religionspedagogikk)
Marielle Stigum Gleiss (samfunnsfag)
Solvor M. Lauritzen (religionspedagogikk)
Henrik Nykvist (phd samfunnsfag)
Lina Snoek (phd religionsdidaktikk)
Ragnhild Laird Iversen (phd religionsdidaktikk USN)
Maren Seehawer (samfunnsfag)