I 2019 inneholdt en stor kirkelig begivenhet som er vel verd å feire, nemlig lanseringen av en ny bibeloversettelse til nordsamisk. 

LK 22-2019
Skrevet av Harald Hegstad

Begivenheten ble blant annet markert i Kautokeino i august og i en festgudstjeneste på samisk i Oslo domkirke i november. Utgivelsen innebærer at samer i Norge, Sverige og Finland nå har fått en oppdatert oversettelse av hele Bibelen til sitt eget språk – en oversettelse som har fått navnet Biibbal 2019.

Det er god grunn til å gratulere Bibelselskapet og dets svenske og finske partnere med et omfattende og møysommelig arbeid. I en artikkel i dette nummeret egner generalsekretær Paul Erik Wirgenes historien bak den oversettelsen som nå foreligger. Gjennom langvarig innsats har den over settelsen som ble til på slutten av 1800-tallet,omsider fått avløsning.

Den norske kirkes forhold til samene er en blandet historie. I mange tilfeller var kirken et redskap for myndighetene i fornorskningspolitikken og bidro på denne måten til å bryte ned samisk identitet og egenart. I andre tilfeller har kirken og kirkelige medarbeidere bidratt til å bevare det samiske. Ikke minst har dette vært tilfellet på det språklige området der bruk av samisk bibeloversettelse og salmebok, og bruk av samisk i gudstjenesten, har bidratt til å opprettholde det samiske.

Selv om fornorskningspolitikken for lengst er forlatt, er samisk språk fortsatt truet. Derfor er Biibbal 2019 ikke bare et bidrag til det religiøse livet, men også til bevaringen og utviklingen av samisk språk generelt. Gjennom at man har funnet fram til en felles språklig standard på tvers av landegrensene, bidrar man også til at det nordsamiske språket ikke splittes opp i nasjonale varianter. Bibeloversettelsen har derfor ikke bare kirkelig, men også stor samfunnsmessig og kulturell betydning.

Mens Den norske kirkes historie er temmelig broket når det gjelder forholdet til det samiske, er det desto større grunn til å være stolt over den rolle samisk kirkeliv spiller i dag. Det kommer ikke minst til uttrykk gjennom Samisk kirkeråd og samisk representasjon i bispedømmerådene i de tre nordligste bispedømmene og i Kirkemøtet. Det er ikke tilfeldig at den nye Strategiplan for samisk kirkeliv som Kirkemøtet vedtok tidligere i år, har tittelen ”Livskraftig og likeverdig”.

At man nå er i mål når det gjelder Bibelen på nordsamisk, betyr ikke at jobben på dette feltet er gjort. Fortsatt gjenstår mye når det gjelder bibel oversettelser til lulesamisk og sørsamisk. Her må Bibelselskapet og Den norske kirke fortsette samarbeidet mot et felles mål om at brukere av ulike samiske språk skal ha Guds ord på sitt morsmål.

Ved inngangen til julen kan det være på sin plass å la Biibbal 2019 avslutte denne lederartikkelen med åpningsordene til juleevangeliet ifølge Johannes 1,1–5:
”Álggus lei Sátni. Sátni lei Ipmila luhtte, ja Sátni lei Ipmil. Son lei álggus Ipmila luhtte. Buot lea šaddan su bokte, ja almmá su haga ii leat šaddan mihkkege das mii lea. Su siste lei eallin, ja eallin leiolbmuid čuovga. Čuovga báitá seavdnjadasas, muhto seavdnjadas ii leat dan vuoitán.”Harald Hegstad.