Bachelor i religionsvitenskap

Oppstart høst.

Du søker gjennom Samordna opptak. Søknadsfristen er 15.april.

Opptakskravet er generell studiekompetanse.

Hvis du skal søke tidlig opptak, særskilt vurdering eller søker med realkompetanse, er søknadsfristen 1. mars.

Eventuell innpassing av tidligere studier fra MF eller fra andre institusjoner gjøres etter opptak.

Programoppbyggingen er endret fra høsten 2023.

• Programbeskrivelse for studenter med opptak til programmet høsten 2020 eller tidligere.
• Programbeskrivelse for studenter med opptak til programmet høsten 2021 og 2022. 

Bachelorgraden i religionsvitenskap består av 180 studiepoeng, som fordeler seg slik:

• 110 studiepoeng i religionsvitenskap
• 20 studiepoeng i ex.phil og ex.fac
• 50 studiepoeng valgfrie emner

Tabellen viser hvordan bachelorgraden er bygget opp. Tabellen leses nedenfra.

110 studiepoeng i religionsvitenskap

Graden inneholder en kombinasjon av innføringsemner (1000-nivå) og fordypningsemner (2000-emner). Følgende emner er obligatoriske:

• RL1010 Religion i historie og samtid
• RL1016 Historie og livssyn: Den antikke verden, kristendommens historie og det moderne livssynsmangfoldet
• RL1014 Hellige skrifter
• RL1013 Kristendom, tradisjon og tolkning
• RL1017 Religion og medier
• RL2014 Hinduisme
• RL2015 Buddhisme
• RL2035 Islam
• Bacheloroppgave med religionsvitenskapelig metode (30 studiepoeng)

20 studiepoeng Ex.phil. og Ex.fac. 

• EX1010 Examen philosophicum
• EX1025 Examen facultatum

50 studiepoeng valgfrie emner

Du har stor valgfrihet i hvilke emner du tar som valgfrie emner. Minimum tre emner (30 poeng) skal være innfor religionsvitenskap. Her anbefaler vi SAM2090, RL2013 og RL2025. I tillegg kan du for eksempel: 

• ta emner innenfor samfunnsvitenskap
• studere et relevant språk (arabisk, sanskrit, tibetansk, hebraisk, gresk m.fl.) Undervisningstilbudet varierer fra semester til semester. Informasjon om språkemnene finner du her.
• dra på utveksling til et lærested i utlandet som MF har en utvekslingsavtale med. Vi anbefaler at du drar på utveksling i 5. eller 6. semester
• få innpassing for emner fra andre studiesteder
  
  

For semestre med valgemner: Vi tilrettelegger for noen mulige emnekombinasjoner. Nærmere informasjon sendes ut på mail i forbindelse med oppmelding til hvert semester. 
 

Det er opp til den enkelte å planlegge oppbygning av graden med tanke på opptak til videre studier eller ønsket jobbkompetanse. Se forslag til hvordan graden kan bygges opp under "Oppbygging".

De enkelte emnene har et omfang på et visst antall studiepoeng, vanligvis 10 studiepoeng. For hvert emne er det formulert læringsutbytte i form av kunnskapsmål og ferdighetsmål, og evt. generell kompetanse. De fleste emnene har studiekrav som må oppfylles underveis i semesteret for at studentene skal kunne gå opp til eksamen / få avsluttende vurdering.

Kunnskapsmålene er knyttet til det faglige innholdet i emnet og er formulert på tre stigende nivåer: oversikt over, kunnskap og god kunnskap. Ferdighetsmålene uttrykker hvilke faglige ferdigheter emnet gir studentene trening i. Til sammen utrykker beskrivelsene av læringsutbytte hvilke kunnskaper, ferdigheter og evt. generell kompetanse studenten forventes å beherske etter å ha fullført emnet. De fleste emnene har studiekrav som må oppfylles for at studenten skal kunne gå opp til eksamen og få avsluttende vurdering. Arbeidet med å oppfylle studiekravene skal bidra faglig og pedagogisk til at kunnskapsmålene og ferdighetsmålene nås. Se emnebeskrivelsen for mer informasjon om de enkelte emnene.

Alle studenter på programmet skal etablere en utdanningsplan i StudentWeb som bekreftes hvert semester.

Emner fra andre studiesteder kan også innpasses. Studenten må selv søke om å få disse innpasset. For å få bachelorgraden utstedt fra MF er det et vilkår at minst 60 av de avlagte studiepoengene som danner grunnlag for graden, er avlagt ved MF. Det er opp til den enkelte å planlegge oppbygning av graden med tanke på opptak til videre studier eller ønsket jobbkompetanse.Se forslag til hvordan graden kan bygges opp under "Beskrivelse av programoppbygging".a

Organisering, arbeidsformer og vurdering

Organisering, arbeidsformer og vurdering skal bidra til at studentene fra første stund og gjennom hele studiet får en aktiv læringsprosess.

Organisering

Målet med studiets organisering og arbeidsformer er å engasjere studenten i tilretteleggingen av sin egen læringsprosess og stimulere til læring og selvstendig vitenskapelig arbeid. Undervisningen gis hovedsakelig i form av fellesforelesninger og seminargrupper. I enkelte emner vil det være felles undervisning med årsstudiet i religion. Studentene anbefales å danne kollokviegrupper/arbeidsgrupper der de kan drøfte fagstoff og gi hverandre respons på oppgaveutkast m.m.

Arbeidsformer

Organiseringen av studiet legger opp til varierte arbeidsformer som skal bidra til å aktivisere studentene og stimulere læringsprosessen. Arbeidsmåtene vil veksle mellom fellesforelesninger, selvstudium, gruppearbeid og oppgaveskriving, samt seminarer hvor studentene har framlegg, får undervisning og veiledning, samt stimuleres til samtale om faglige og eksistensielle spørsmål.

Vurdering og karakterskala

Det vil foregå en fortløpende vurdering av studentene og deres studieinnsats. Den avsluttende vurderingen tar sikte på å prøve studentenes evne til å gjøre rede for relevant fagstoff på en oversiktlig og rimelig selvstendig måte, og bruke stoffet til å drøfte faglige problemstillinger. I den avsluttende formelle vurderingen av studentenes arbeid brukes en karakterskala fra A (best) til F (dårligst). Studenter som får F, har ikke bestått.

KUNNSKAP

Kandidaten:

- har god kunnskap om globale og lokale religiøse tradisjoner i fortid og nåtid

- har god kunnskap om sentrale fagbegreper og forskningsdebatter i religionsvitenskap

- har kunnskap om religionsvitenskapelige teorier og metoder

FERDIGHETER

Kandidaten:

- kan gjenkjenne og analysere historiske og aktuelle religiøse uttrykk og tradisjoner

- kan sammenligne og drøfte religionsvitenskapelige perspektiver på religion

- kan bruke relevant teori til å analysere religiøse uttrykk

- kan gjenkjenne innefra- og utenfra-perspektiver på religion, skille deskriptive og normative utsagn, og problematisere grensedragningene mellom dem

GENERELL KOMPETANSE

Kandidaten:

- kan skrive faglige oppgaver ved hjelp av faglitteratur og andre relevante kilder, som det henvises til på en standardisert måte

- kan reflektere over egen og andres faglige utøvelse

- kan oppdatere seg faglig og anvende tilegnet kunnskap på nye områder

Fullført studieprogram gir tittelen Bachelor i kultur – og samfunnsfag

MF har utvekslingsavtaler med flere partneruniversiteter. Du kan finne mer informasjon om utvekslingsmulighetene til ditt studieprogram på våre sider om utveksling.

Et studieopplegg i utlandet må planlegges i god tid, start gjeme et år før du planlegger å dra. Studenter som ønsker et studieopphold i utlandet, anbefales å legge dette til 4. semester eller til sommerferien.

Bachelor i religionsvitenskap er relevant for jobb i norske og internasjonale institusjoner og organisasjoner, både i offentlig og privat sektor. Du finner religionsvitere i blant annet departementer og direktorater, ulike organisasjoner, forlag, media, og innen forskning og utdanning. I dagens samfunn er kunnskap om religion viktig kompetanse.

Fullført Bachelorgrad i religionsvitenskap kvalifiserer for opptak til master i Religionsvitenskap ved MF. Hvis du velger 20 studiepoeng med SAM-kode blant de valgfrie emnene i graden (for eksempel, SAM2090 Religion og politikk og SAM1070 Religion og samfunn: Norge i dag), er du også faglig kvalifisert til opptak på masterprogrammet Religion in Contemporary Society ved MF.

Ved opptak til enkelte masterprogram er det satt opp spesielle krav til sammensetning av bachelorgraden. Det er også et krav om et karaktersnitt på minimum C fra bachelorgraden. Ta kontakt med studieveileder og sjekk programbeskrivelsene for de enkelte program for nærmere informasjon.