Lektorprogram i KRLE/Religion og etikk og samfunnsfag

Oppstart høst.

Du søker gjennom Samordna opptak. Søknadsfristen er 15.april.

Opptakskrav

I tillegg til generell studiekompetanse er det spesielt opptakskrav for 5-årig lektorutdanning. Fra og med opptaket til studieåret 2022/2023 blir det innført et nytt spesielt opptakskrav. Det nye kravet er:

- gjennomsnittskarakter 3 eller bedre i norsk (393 timer)
- gjennomsnittskarakter 3 eller bedre i matematikk (224 timer)
- minst 40 skolepoeng

Søkere som ikke dekker kravet til minst 40 skolepoeng kan fremdeles bli kvalifiserte med det tidligere kravet:

- gjennomsnittskarakter 3 eller bedre i norsk (393 timer)
- gjennomsnittskarakter 4 eller bedre i matematikk (224 timer)
- minst 35 skolepoeng

Dersom du har bestått fagene R1 eller R2 fra videregående skole, kan du se bort i fra karakterkravet i matematikk.

Politiattest må fremlegges i forbindelse med opptak.

Eventuell innpassing av tidligere studier fra MF eller fra andre institusjoner gjøres etter opptak.

Faglig organisering

For informasjon om organisering av de innledende årsstudiene i religion og samfunnsfag, se programbeskrivelser for disse.

Organiseringen av studiet legger opp til varierte arbeidsformer, som skal stimulere til læring og selvstendig faglig refleksjon. Arbeidsmåtene veksler mellom ulike former for undervisning, profesjonssamlinger, selvstudium, gruppearbeid, oppgaveskriving, deltakelse på ekskursjoner, observasjonspraksis, veiledet praksis m.m. Studentene anbefales å danne kollokviegrupper/arbeidsgrupper der de kan drøfte fagstoff, gi hverandre respons på oppgaveutkast osv.

Forelesningene skal gi studentene god kunnskap om vitenskapsfagene som ligger til grunn for skolefagene KRLE/religion og etikk og samfunnsfag, og kunnskap om forholdet mellom vitenskapsfag og skolefag.

Seminarundervisningen skal gi trening i å sammenholde vitenskapsfag og skolefag, god kunnskap om didaktiske forutsetninger og arbeidsmåter i skolefagene og trening i å treffe reflekterte valg i egen undervisningspraksis.

Profesjonssamlingene skal gi kunnskap om læreryrket og norsk skole som ikke er fagspesifikk for KRLE/religion og etikk og samfunnsfag.

Gjennom de obligatoriske praksiskomponentene (5-15 dager per semester) utenom PPU skal studentene besøke skoler, observere og selv prøve ut undervisningsopplegg. De skal trenes i å reflektere faglig, kritisk og helhetlig rundt undervisning. Observasjonspraksis i religionssamfunn og eventuelt også ulike etater som arbeider i forhold til ungdom, inngår.

De ulike emnene har ulike vurderingsformer/eksamensformer. Disse tar sikte på å prøve studentenes evne til å gjøre rede for relevant fagstoff på en oversiktlig og selvstendig måte, og til å bruke fagstoffet til å drøfte faglige og didaktiske problemstillinger. I de fleste emnene brukes en karakterskala fra A (best) til F (dårligst). Studenter som får F, har ikke bestått. Studentene oppfordres til å gjøre seg kjent med kriteriene for de ulike karakterene.

Beskrivelse av programoppbygging

De to grunnleggende komponentene i utdanningen er årsstudiene i religion og samfunnsfag. I årsstudiet i religion inngår også examen philosophicum. Til sammen utgjør disse grunnstudiene fire semestre.

Årsstudiene suppleres med fordypningsemner over to semestre, ett semester på bachelornivå der også bacheloroppgave (10 studiepoeng) inngår, og ett semester på masternivå. Det er valgfritt om man velger et religionsfaglig, samfunnsfaglig eller tverrfaglig tema for bacheloroppgaven.

I sjuende og åttende semester tar studentene den praktisk-pedagogiske utdanningen (PPU). Praksis utgjør 12 uker av det ettårige programmet.

I masterdelen inngår fordypningsemner i KRLE/religion og etikk, metodekurs (9. semester) og masteravhandling (9. og 10. semester).

Masteroppgaven

Masteroppgaven i 9. og 10. semester (45 studiepoeng) skrives innenfor fagområdet KRLE/religion og etikk. Arbeidet med oppgaven skjer under veiledning.

En student må normalt ha bestått emner tilsvarende 40 studiepoeng på masternivå, inkludert metodeemnet, før oppmelding til masteroppgaven.

Alle emner som inngår i graden, skal normalt være bestått før masteroppgaven leveres.

Mål for Lektorprogrammet er

- å gi fagkunnskap om religion og samfunn på spesialisert nivå

- å utdanne lærere som er spesialister i fagene KRLE / religion og etikk, og som også kan undervise om religion som perspektiv på tvers av fag

- å sikre profesjonell praksis i skolen

- å utdanne lærere som kan undervise i tråd med skolens læreplaner (læreplaner, generell del og formålsparagrafen)

- å stimulere til å tenke faglig, kritisk og helhetlig rundt undervisning om religion, kultur, samfunn og verdier

- å utdanne lærere som kan delta aktivt i skolens dannende virksomhet

- å øve opp evnen til å tenke kritisk rundt egen undervisning og den faglige konteksten man er del av

- å utdanne lærere som kan møte framtidige endringer i fagplaner og pedagogisk praksis

- å stimulere til refleksjon over etiske og verdimessige utfordringer ved det å drive undervisning og være lærer

Mastergrad og PPU gir lektorkompetanse.

MF har utvekslingsavtaler med flere partneruniversiteter. Du kan finne mer informasjon om utvekslingsmulighetene til ditt studieprogram på denne siden.

Et studieopplegg i utlandet må planlegges i god tid, start gjerne et år før du planlegger å dra.

Lektorstudenter som ønsker et studieopphold i utlandet, anbefales å legge dette til 6. semester.

Det er også mulig å ta praksis i utlandet i de lengre praksisperiodene (seks uker eller mer), da MF har avtaler om praksisutveksling ved noen norske skoler i utlandet. https://www.mf.no/studenter/mf-internasjonalt/hvor-kan-jeg-reise/lektor…

Lektorprogrammets primære siktemål er å utdanne lærere til undervisning på grunnskolens mellomtrinn/ungdomstrinn og i videregående skole. Kandidatene vil også kunne være aktuelle for andre yrker og funksjoner i skolesektoren, og i øvrige samfunnssektorer der kunnskap om forholdet mellom religion, skole og samfunn er viktig.