Bachelor i ungdom, kultur og trosopplæring

Programoppbygging

Overgang til profesjonsstudiet i teologi oppstart høsten 2021

I studieprogrammet inngår 80 sp K-RLE, 20 studiepoeng examen philosophicum og facultatum, og 50 studiepoeng praktisk teologi.

Grunnstudienivå (1000-nivå)

Følgende emner på grunnstudienivå inngår i studieprogrammet og er kjerneemner (obligatoriske):
TEOL1010 Bibelen (10 stp)
(10 stp)
TEOL1013 Kristendom, Tradisjon og tolkning (10 stp)
RL1010 Religionsvitenskap (10 stp)
RL1016 Historie, og livssyn: den antikke verden, kristendommens historie og det moderne livsynssmangfold (10 stp)
EX1010 Examen philosophicum (10 stp)
EX1020 Examen facultatum (10 stp)
TEOL1540 Innføring i praktisk teologi med praksis (10 stp)
PED1640 Innføring i ledelse i kristent ungdomsarbeid (10 stp)
PED1030 Ungdomskultur (10 stp)

Fordypningsnivå (2000-nivå)

Følgende emner inngår i studieprogrammet på fordypningsnivå og er kjerneemner:
TEOL2540 Forkynnelse og gudstjenesteliv m/ praksis (10 stp)
TEOL2542 Ungdomsdiakoni og sjelesorg m/ praksis (10 stp)

Det vil i løpet av praksisperioden, og fortrinnsvis i 2. semester i tilknytning til praksisen i PED1640, bli foretatt en egnethetsvurdering av studentene.

Studieprogrammets struktur

Studiet kan til en viss grad organiseres på forskjellige måter. Det vil ikke bli gitt undervisning i alle emner hvert semester og studenten anbefales å følge anbefalt oppbygging.

Planen er i hovedsak bygd opp av et fast system av emner på 1000- og 2000-nivå.

De enkelte emnene har et omfang på 10-20 studiepoeng. For hvert emne er det formulert kompetansemål, med vekt på studentenes innsikt i sentrale faglige problemstillinger og ferdigheter i utøvelse av ungdomsarbeid. Kunnskapsmålene er formulert på tre stigende nivåer: kjennskap, kunnskap og god kunnskap. Ferdighetsmål er også formulert stigende, med uttrykkene evne til/grunnleggende ferdighet i, ferdighet i og god evne til/god ferdighet i. De fleste emnene har studiekrav som må oppfylles for at studenten skal kunne gå opp til eksamen / få avsluttende vurdering. For egnethetsvurdering, se utfyllende innholdskrav og studieprogresjon under.

Organisering, arbeidsformer og vurdering
Organisering, arbeidsformer og vurdering skal bidra til at studentene fra første stund og gjennom hele studiet får en aktiv læringsprosess.

Organisering
Målet med studiets organisering og arbeidsformer er å engasjere studenten i tilretteleggingen av sin egen læringsprosess og stimulere til læring og selvstendig vitenskapelig arbeid. Undervisningen gis i fellesforelesninger, seminargrupper, øvingsgrupper og PT-grupper. I enkelte emner vil det være felles undervisning med Årsstudium i Kristendom/KRLE, i andre med profesjonsstudiet i teologi.
Studenter anbefales å danne arbeidsgrupper/kollokviegrupper.

Arbeidsformer
Denne organiseringen legger opp til varierte arbeidsformer som skal bidra til å aktivisere studentene og stimulere læringsprosessen. Arbeidsmåtene vil veksle mellom selvstudium, gruppearbeid og oppgaveskriving, seminar hvor studentene har framlegg, får undervisning og veiledning, samt stimuleres til samtale om faglige og eksistensielle spørsmål, fellesforelesninger og praksis.

Vurdering og karakterskala
Det vil foregå en fortløpende vurdering av studentene og deres studieinnsats. I den avsluttende formelle vurderingen av studentenes arbeid brukes en karakterskala fra A (best) til F (dårligst). Studenter som får F, har ikke bestått. Det foreligger en beskrivelse av disse karakterene på 1000-/2000-nivå. (jfr. Vedlegg Nivåspesifikke karakterbeskrivelser 1000-/200-nivå). I enkelte emner gis det ikke gradert karakter, men emnet vurderes med "bestått"/"ikke bestått". Praksis vil normalt vurderes som "godkjent"/"ikke godkjent" for hvert semester. Praksis er forankret i ulike emner, og praksisdelen må være godkjent for at man kan bestå emnet.

Den avsluttende vurderingen tar sikte på å prøve studentenes evne til å gjøre rede for relevant fagstoff på en oversiktlig og rimelig selvstendig måte, og bruke stoffet til å drøfte faglige problemstillinger (jfr. Vedlegg Nivåspesifikke karakterbeskrivelser 1000-/2000-nivå).

Studiet skal

- gi et faglig grunnlag for tjeneste som ungdomsleder i menighet og organisasjon

- utvikle studentens evne til å reflektere teologisk over praksis

- gi grundig kunnskap om Bibelen og om kristendommen som kulturarv og som levende kilde for tro, moral og livstolkning

- gi kunnskap om andre religioner og livssyn som levende kilde for tro, moral og livstolkning

- gi studenten faglig basis for videre studier innen teologi, diakoni, kateketikk og pedagogikk

KUNNSKAP

Kandidaten:

Faglig kvalifisering

- har god kunnskap om ulike teologiske fagdisipliner og sentrale temaer innenfor den kristne tro og barne- og ungdomsteologi

- har kunnskap om religioner og livssyn som tro, tradisjon og livstolkning

- har kjennskap til problemstillinger, prosesser, verktøy og metoder innen kristent barne- og ungdomsarbeid

Faglig bredde

- har kjennskap til ulike faglige perspektiver på ungdom og på kristent ungdomsarbeid, både nasjonalt og internasjonalt

- kan drøfte og kombinere teologi, religionspedagogikk og kulturkunnskap for å belyse barne- og ungdomsarbeid

Ajourføring

- kan ajourføre seg faglig og anvende ervervet kunnskap på nye områder innenfor fagfeltet

Barne- og ungdomsledelse

- har kompetanse på ledelse av barne- og ungdomsarbeid i ulike kontekster

- kan fortolke, forhandle og videreføre den kristne tradisjon i møte med barn og unge i ulike kulturelle kontekster

FERDIGHET

Kandidaten:

Teori og praksis

- kan bringe relevant teori inn i praksisfeltet og reflektere over praksis i lys av denne

- har erfaring med ulike lederoppgaver

Beherske relevante faglige verktøy

- har gode ferdigheter i å utøve ulike former for kristent barne- og ungdomsarbeid i ulike kontekster

- kan analysere og tolke bibeltekster

- kan analysere og drøfte ulike religiøse fenomen og tradisjoner

- kan finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling

Faglig utøvelse, refleksjon og utvikling

- kan reflektere over egen og andres faglige utøvelse

- har evne til å rekruttere frivillige, veilede unge medarbeidere og selv la seg veilede og kunne endre kurs

Samhandling

- forstår sin egen rolle i et team og kan arbeide i team, bygge nettverk og samhandle med ulike grupper og institusjoner

GENERELL KOMPETANSE

Kandidaten:

Profesjonsetikk

- har innsikt i grunnleggende faglige og profesjonsetiske problemstillinger omkring maktforhold, grenser, seksualitet, egen rolle- og yrkesutøvelse og taushetsplikt

- forstår sin egen forbildefunksjon

Planlegging og gjennomføring av prosesser

- kan planlegge og gjennomføre varierte prosjekter

- har erfaring med å gjennomføre ulike trosopplæringstiltak og større arrangement

Formidling og kommunikasjon

- kan kommunisere med barn og unge

- kan formidle kristen tro til barn og unge både i større og mindre sammenhenger

- kan formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger

- kan skrive faglige oppgaver ved hjelp av pensumlitteratur og andre relevante kilder, som det henvises til på en standardisert måte

- kan bidra til å bygge nye tiltak i et barne- og ungdomsarbeid

- kan reflektere over kirkens rolle i et flerkulturelt samfunn

Fullført studieprogram gir tittelen Bachelor i kultur- og samfunnsfag med spesialisering i Ungdom, Kultur og Trosopplæring.

MF har utvekslingsavtaler med flere partneruniversiteter. Du kan finne mer informasjon om utvekslingsmulighetene til ditt studieprogram på denne siden.

Et studieopplegg i utlandet må planlegges i god tid, start gjerne et år før du planlegger å dra.

Studenter som ønsker et studieopphold i utlandet, anbefales å legge dette til 6. semester.

Studieprogrammet gir grunnlag for videre Masterstudier i kristendomskunnskap, diakoni, kirkelig undervisning, religion in contemporary society (MARICS) og teologistudiet.

Studiet kvalifiserer for arbeid som barne-, ungdoms og menighetsarbeider i kirken og i kristne organisasjoner. Studenten vil etter fullført bachelor kunne søke stillinger som menighetspedagog, trosopplærer og barne- og ungdomsleder. Utdannelsen gir også faglig kompetanse til å være ungdomsleder i andre sammenhenger, som kulturarbeider i en kommune eller miljøarbeider/terapeut på ungdomsinstitusjoner.