Predikanter i norske kirker viser flyktninger gjestfrihet gjennom sin forkynnelse. Samtidig abstraherer mange bort de konkrete utfordringene flyktninger står i.

Av: Lena S. Sandvik

Førsteamanuensis i praktisk teologi, Tone Stangeland Kaufman, har sammen med Linn Sæbø Rystad og Tron Fagermoen skrevet en artikkel om hvordan et utvalg prekener holdt i to norske menigheter i tidsrommet 2015/2016 adresserer den europeiske flyktningsituasjonen (Tidsskrift for praktisk teologi 1/2018). Studien inngår i et europeisk forskningsprosjekt om flyktninger i forkynnelsen. Det norske delprosjektet er gjennomført i samarbeid med Elisabeth Tveito Johnsen og Sivert Angel ved TF. Disse har nylig gitt ut en engelskspråklig artikkel basert på det samme materialet (Studia Theologica, 2019).

Gjestfri holdning
– Studien vår viser at predikantene i begge casene tar til orde for en gjestfri holdning overfor flyktningene, og posisjonerer seg som henholdsvis flyktningenes forsvarere, som veiledere inn mot kommune – og kirkevalg, og som kritikere overfor enkelt-aktører i den flyktningepolitiske diskusjonen, sier Stangeland Kaufman.

Hun forteller at et overraskende funn i studien er at flyktningsituasjonen i de fleste prekenene er fraværende i den ene menigheten kalt Grense (menigheten befinner seg i et grenseområde), mens den hyppig adresseres i Katedral (som er en domkirkemenighet).

– Vi argumenterer for at flyktningene både i Grense og Katedral inngår i «bildesystemer» der de blant annet blir en del av «alt det vonde eller gode i verden». Dette medfører at både flyktningene, predikanten og tilhørerne inngår i et omfattende «vi». Dette «vi-et» kan bidra til å tegne et abstrakt bilde av flyktningene som kategori, og til å holde de spesifikke utfordringene ved flyktningenes situasjon på avstand. Ved å vektlegge likheter (som at «alle mennesker er sårbare») og nedtone forskjeller risikerer predikantene å abstrahere bort de konkrete utfordringene flyktningene står overfor, sier Stangeland Kaufman.

«Den andres» stemme
I artikkelen drøfter forskerne hvordan predikantene forholder seg til noen av de homiletiske dilemmaene som oppstår når flyktningsituasjonen skal adresseres.

– Vi ser på hvordan de balanserer det å fremheve fellestrekk og forskjeller mellom flyktninger og alle andre, og det å løfte frem det konkrete og abstrakte for å belyse denne spenningen. Vi foreslår at en konstruktiv respons på slike homiletiske dilemmaer kan være å adressere de strukturelle sidene ved flyktningsituasjonen og å ta med «den andres» stemme opp på prekestolen.

Stangeland Kaufman sier at det er en stadig pågående debatt om hvorvidt og hvordan kirka skal uttale seg om «politiske» og etiske temaer som for eksempel flyktningsituasjon.

– Hvor politisk skal en preken være? Hvem skal predikanten forkynne til? Hvor tydelig kan predikanten være? I vår studie ser vi at predikanten konfronteres med noen homiletiske dilemmaer når kontroversielle temaer tas med på prekestolen.

Flere forsker
Flere forskere har studert flyktninger og forkynnelse de siste årene. En nyere dansk studie viser hvordan flyktningers («den andres») nærvær får betydning for hvordan etnisk danske gudstjenestedeltakere lytter til forkynnelsen. I norsk sammenheng har Pål Repstad sett på hvordan lokale kristne publikasjoner på Sørlandet stiller seg til den norske regjerings flyktningpolitikk.

– Repstad viser at mange av publikasjonene omtaler temaet, og at ingen av dem støtter regjeringens restriktive politikk. Dette samsvarer med våre funn der samtlige prekener stiller seg positiv til å utvise en gjestfri holdning overfor flyktningene. Det større europeiske forskningsprosjektet som vår studie inngår i, viser imidlertid at denne situasjonen adresseres ulikt i forskjellige europeiske land, sier Stangeland Kaufman.    

Skal prekener adressere politikk?
Den såkalte «flyktningkrisen» utløste en intens politisk debatt om hvordan krisen skulle håndteres. Mens regjeringen med FrP i spissen tok til orde for en tydelig innstramming i innvandrings- og asylpolstikken, hevdet flere av opposisjonspartiene at det var viktig at Norge tok sin del av ansvaret for flyktningene.

– Også kirken kastet seg inn i debatten, blant annet med henvisninger til menneskeverdet. Dette provoserte enkelte politikere som f.eks. Sylvi Listhaug som så seg lei av at kirken agerte som en politisk aktør uten selv å komme opp med konkrete politiske løsninger. Som forskningen til Asle Eikrem (Les: Etikken i norsk innvandringspolitikk) viser, er dette store og komplekse spørsmål som ikke har enkle løsninger verken for politikere eller predikanter. Men nettopp av den grunn er det viktig å bidra med ny kunnskap om hvorvidt og hvordan prekener adresserer viktige politiske hendelser i samfunnet, sier Stangeland Kaufman.

Forskning