Apostelen Paulus’ syn på Moseloven er omstridt blant Paulus-fortolkere. Professor Karl Olav Sandnes' forskning er et bidrag inn i denne debatten

Martin Luthers forståelse av Paulus’ syn på Moseloven har vært dominerende blant Paulus-fortolkere. I luthersk tradisjon har vi derfor ofte hørt om «lovgjerninger».

– Her har Paulus sine problemer med loven blitt et symbol på menneskers forsøk på å «please» Gud, å gjøre seg fortjent til frelse ved hjelp av gode gjerninger – slik loven nevner, forklarer Sandnes.

Paulus - jøder og hedninger
Professoren sier at det fra ca. 1980 vokser frem et «nytt perspektiv» som legger vekt på at loven flere steder hos Paulus må forståes mer spesifikt enn hva tradisjonen etter Luther har ment.

– Loven og lovgjerninger er de budene som skiller jødene fra hedningene, og som er synlige, slik som omskjæring av gutter, renhetsforskrifter når det gjelder mat og Sabbaten.

Fra 1990 av vokser det frem enda en måte å forstå Paulus og det han sier om loven.

– En retning som er blitt kalt «Paulus innenfor jødedommen» argumenterer for at Paulus’ brev er skrevet til hedninger som er kommet til tro på Kristus. Derfor kan ikke det han skriver om loven gjelde jødene. Hans kritikk av loven gjelder hedninger og bare dem. For jødene ville Paulus altså ha hatt en annen teologi, men den finner vi ikke i brevene hans.

Går inn i debatten
Sandnes’ forskning går inn i denne debatten. Han spør hvordan Paulus’ syn på loven ble oppfattet mer eller mindre umiddelbart.

– Utgangspunktet er at brevene er dialogiske. Vi hører flere stemmer i dem. Paulus gjengir rykter, kritikk og til og med noen sitater som viser hvordan andre har oppfattet det han sier om loven. Et slikt eksempel er Rom 3,8: «Skal vi ikke da like gjerne gjøre det onde, så det gode kan komme? Det er noen som håner oss og sier at det er dette vi lærer».

I sin nye bok Paul Perceived: An Interactionist Perspective on Paul and the Law prøver professor Sandnes å samle slike utsagn som er «fremmede» i forhold til Paulus, fordi de er kommentarer eller oppfatninger av hva han mener.

– Slike utsagn er den eldste fortolkning vi har av hva Paulus mener om loven. Å lytte til dem, er viktig. Ikke fordi de kan avgjøre hva Paulus mente. Slike utsagn kan være både misforståelser og overdrivelser, slik sitatet fra Rom 3,8 viser. Likevel er de en slags test, fordi det må være mulig å forstå hvordan disse oppfatningene oppstod.

I boken går Sandnes i debatt både med «det nye perspektivet» og med «Paulus innenfor jødedommen» på grunnlag av hva han finner i disse Paulus-kritiske utsagnene.

Sammensatt bilde
– Ganske gjennomgående i tekstene jeg undersøker, er at Paulus anklages for å problematisere loven som veileder til det gode liv. Det er med andre ord den etisk-praktiske siden av loven som står i fokus. Det er annerledes enn «det nye perspektivet».

Med tanke på «Paulus innenfor jødedommen» sier Sandenes at en tekst som 2 Kor 11,24 blir viktig. Her forteller Paulus at han fem ganger har blitt pisket i ulike synagoger.

– En slik straff er også en fortolkning av hva Paulus mente om loven, og viser at mange fant det han stod for som problematisk. At han ble straffet i synagoger, plasserer ham avgjort innenfor jødedommen. Synagogen straffet bare «sine egne», men han ble altså straffet. Den eldste fortolkning av Paulus’ syn på loven gir oss derfor et bilde mer sammensatt enn trendene i Paulusforskning gir inntrykk av, mener Karl Olav Sandnes.

Forskning