Hvordan formes håp gjennom bibeltekstene vi leser i gudstjenesten? Hvilken rolle spiller skaperverket i Jesajaboken? Og hvordan brukes Bibelen i debatten om Palestina og Israel? Masteroppgaver gir nye perspektiver på spørsmål som står høyt på kirkens dagsorden.

Teksten er skrevet av:

Joachimsen, Kristin

Professor

Hvert år skrives det mange masteroppgaver i teologi om gode temaer, og det er synd at disse viktige arbeidene leses av svært få. Derfor har vi fått tre tidligere studenter, som nå arbeider som prester, til å presentere sine masteroppgaver innenfor Det gamle testamentet. Her får du en liten smakebit. Hele presentasjonen kan du lese i nyeste utgave av Luthersk kirketidende. Alle disse tre masteroppgavene bidrar til fordypning i svært aktuelle temaer, både generelt og med tanke på pågående fokusområder og prosesser i Den norske kirke.

Den økoteologiske Jesajaboken

Herman Midtsjø skrev i fjor en oppgave som var en økoteologisk og holistisk lesning av Jesajaboken. En slik lesning utfordrer et antroposentrisk perspektiv og viser at et holistisk fortolkningsperspektiv er en konstruktiv ressurs for et økoteologisk arbeid med bibeltekster. Midtsjø løfter frem tekster fra Jesajaboken der hele skaperverket er aktører i forholdet mellom Gud og verden, med et særlig søkelys på andre aktører enn mennesket: Himlene skal høre og juble (Jes 1,2; 44,23; 49,13), jorden sørge og visne (24,4) og trærne klappe i hendene (55,12). Disse «andre» aktørene er aktive og knyttet til frelse og fremtidshåp. Denne masteroppgaven er en god ressurs for kirkens miljø- og klimaengasjement, som både Bispemøtet, Kirkemøtet og Ungdommens kirkemøte har satt på dagsordenen ved mange anledninger, nå senest Bispemøtets sak BM 11/26, «Biskopenes engasjement for klima, natur og bærekraft».

Les hele masteroppgaven:

Hør dere himler og lytt du jord: en økoteologisk og holistisk lesning av Jesajaboken – med særlig vekt på andre aktører enn mennesket

Alle disse tre masteroppgavene bidrar til fordypning i svært aktuelle temaer, både generelt og med tanke på pågående fokusområder og prosesser i Den norske kirke.

Bibel og politikk i Midtøsten

Eline Bolstad Kunzendorf skrev tidligere i år en masteroppgave med et høyst aktuelt tema: Bibelbruk knyttet til kristne palestinernes situasjon i Midtøsten. Hun har analysert de siste bøkene til to palestinske teologer som er godt kjente blant folk som følger Dnks Midtøsten-engasjement, Mitri Raheb og Munther Isaac. Begge bøkene ble utgitt i 2023, og forfatterne retter en kritikk av måten «de kristne i Vesten» bruker bibeltekster på, og kommer med en oppfordring til hvordan de mener at de kristne i Vesten bør bruke Bibelen i Midtøsten-konflikten. Det som står på spill for disse to teologene, er de negative politiske konsekvensene som kristensionistisk bibelfortolkning har for palestinerne, fordi den bidrar til å definere bort palestinernes tilhørighet til et bestemt landområde. Kunzendorf analyserer hvem Raheb og Isaac identifiserer som «de kristne i Vesten», som de kritiserer bibelbruken til, og om disse er de samme som de utfordrer. Også denne masteroppgaven bør være en ypperlig ressurs i pågående diskusjoner i Dnk. Både rapporten Den norske kirke i møte med jødedom og jøder (2024) og Mellomkirkelig råds Strategi for Mellomkirkelig råds arbeid for rettferdig fred i Palestina og Israel 2024–2026 behandler ulike innganger til hvordan bibelfortolkninger anvendes i Midtøsten-konflikten.

Les hele masteroppgaven:

Bibel og politikk: Kristne palestinere sin kritikk av kristne i Vesten sin bibelbruk

Qohelet i tekstrekkene

Solveig Mysen skrev en masteroppgave i 2016 der hun utforsket Qohelet som lesning i tekstrekkene. Hennes arbeid viser at de utvalgte delene fra Forkynneren i tekstrekkene fører til en forenklet håpsdimensjon som ikke er representativ for helheten i Qohelet. I denne boken møter vi en protest mot en mer konvensjonell visdom og et refreng som i dagens bibeloversettelse heter «Se, alt er forgjeves, som å gjete vinden». Erfaringer med prestetjenesten etter at hun skrev oppgaven, har gjort at Mysen har fått en mer pragmatisk holdning til tekstrekkenes ufullkommenhet, både fordi hun ser omkostningene som stadige endringer medfører, og fordi vi mister mer enn vi vinner. Denne masteroppgaven er et ypperlig eksempel på et arbeid som snakker rett inn i aktuelle samtaler i kirken. Den ble skrevet få år etter gudstjenestereformen i 2011, da tilfanget av GT-tekster ble utvidet og tekstrekkene ble utvidet til tre.

Les hele masteroppgaven:

The Lectionary as Canon: The Use of Ecclesiastes as Reading in the Lectionary Cycle of the Church of Norway