Den liturgiske rekkefølge

Dramaet i Petrikirken var overskriften på et innlegg av Alf Gjøsund i avisen Vårt Land etter utnevnelsen av ny Stavanger-biskop i vinter. ”Sannsynligvis forstår ingen på dette tidspunktet rekkevidden av det som skjer i Petrikirken denne kvelden,” skriver Gjøsund. ”Ord skal falle som kan ha vært avgjørende for at Gaard senere blir vraket som biskop, mens Ådnøy blir valgt. ”Ordene Gjøsund peker på som avgjørende for utnevnelsen, er da Helge Gaard sier: ”Jeg har vært med på gudstjenester der vi har tatt nattverd før preika”.

Flyttet nattverden

I forkant av Gjøsund sitt innlegg var debatten allerede i gang. Prest i Bymenigheten Sandnes, Vidar Mæland Bakke, hadde noen dager før skrevet at det i Bymenigheten er praktiske grunner som har ført til at nattverden er flyttet frem til før prekenen. ”Vi vil at generasjonene skal møtes i nattverden, og flytter den fram for at barna skal delta før de har sitt eget opplegg videre i gudstjenesten. Nattverdliturgien er ordrik, vi korter den litt ned,” sier Bakke, før han fortsetter: ”Vi opplever vår egen forvaltning av liturgien som så viktig at vi er villige til å være sivilt ulydige for å ivareta den egenarten.”

”Ikke rør rekkefølgen!” Repliserte første amanuensis i liturgikk på Det teologiske fakultet,Merethe Thomassen. ”Liturgien er med på å gjøre Den norske kirke til hva den er,” fortsatte hun og argumenterte for hvordan en endret rekkefølge, en endret ordo, kan føre til av Den norske kirke mister økumenisk innflytelse. ”Vi kan risi -kere ikke å bli tatt på alvor i de store, felleskirkelige samtalene fordi vi har forlatt noe som er så basalt,” skrev Thomassen og la til: ”Det er nesten på nivå med å endre trosbekjennelsen.” Ordo betegner gudstjenestens liturgiske ordning. Under debatten om gudstjenestens ordning og de liturgiske leddenes rekkefølge ligger spørsmålet om hvor messens ordo henter sin autoritet, et spørsmål som leder oss inn i den krevende skjelningen mellom Guds forordninger og de menneskelige tradisjoner slik den behandles i Confessio Augustana.

Grunnlag for større variasjon

”Ordo kan og skal ikke oppfattes som et fast kronologisk skjema, med nøye fastsatt rekkefølge av leddene i en gudstjeneste,” skriver Bjørn Sandvik i artikkelen En hellig, alminnelig Ordo? Her peker han også på at det i det bibelske materialet kan finnes grunnlag for større variasjon i de liturgiske leddenes rekkefølge. Likevel: Å flytte nattverden frem til før prekenen fremstår som et brudd på kirkens tradisjon. Det kan også føre til utfordringer i den økumeniske samtalen slik Thomassen peker på. Samtidig: Dersom argumentet om økumenikkens rolle skal være avgjørende i debatten om gudstjenestens ordo, vil dette også måtte være gjeldende i debatten om alle store liturgiske endringer, slik det fra konservativt hold er blitt argumentert i forhold til innføringen av ny vigselsliturgi.

At liturgiske endringer kan være krevende, er også et tema som berøres i Trond H.F. Kasbos artikkel Blant læstadianere i fastetiden. ”Forholdet til Den norske kirke er anstrengt,” skriver Kasbo i sin beskrivelse av Den læstadianske menigheten på Elvebakken. Og han peker på innføringen av ny liturgi som en av hovedårsakene til at avstanden til Den norske kirke har økt. Da den nyeliturgien ble innført i 1977, ble det fra læstadianske hold anlagt rettsak mot innføringen. Rettsaken førte ikke frem. For å komme dem i møte har det vært lagt opp til bruk av 1920-liturgi og skriftemål i gudstjenestene på læstadianernes fire årlige kirkehelger; likevel er det fortsatt uvisst hvilken vei relasjonen til Den norske kirke utvikler seg. Og kanskje er det nettopp her noe av alvoret i det som Gjøsund kalte dramaet i Petrikirken, ligger, i spørsmålet om kirkens enhet. For selv om det å flytte nattverden frem til før prekenen kan synes å være brudd på kirkens tradisjon, kan det være klokt å lytte til dem som tenker annerledes og utvise skjønn i behandlingen av saken, ikke minst nettopp med tanke på kirkens enhet.

Innholdsrik utgave

Denne utgaven av Luthersk Kirketidende er innholdsrik. Etter de to nevnte artiklene følger et innlegg av Arild Vøllestad med overskriften: Finnes det arveskyld eller arveansvar? Deretter tas vi med nordover igjen i innlegget fra Lars IngeMagerøy: Bare ikke nordover ..., og så tar biskop Halvor Nordhaug oss inn i den aktuelle debatten rundt biskopenes abortuttalelse. I tillegg til bokanmeldelse og tekstgjennomganger får vi også med oss tre salmer: Månedens salme er Stjernene lyser fremdeles i mørket og presenteres av Estrid Hessellund og Sindre Eide, mens sokneprest i Østenstad menighet, Astrid Sætrang Morvik, har skrevet salmene: En bønnevand ring i Olavskirken og Vuggesang i våkenetter. Vuggesang i våkenetter begynner med en bønn som kan være god å ha med både i våkenetter og på vei inn i ferietiden: Kjære engel fra Guds himmel, legg din vinge mot mitt kinn. Gi meg drømmer, la meg hvile, ta meg med i søvnen inn.

God lesning og god sommer!

Øvrig innhold:

Artikler og innlegg:
En hellig, alminnelig ordo?
Blant læstadianere i fastetiden
Finnes det arveskyld eller arveansvar?
Bare ikke nordover...
Hva sa biskopene om abortloven?

Nye salmer

Månedens salme

Søndagstekesten
Olsok
8. søndag i treenighetstiden
9. søndag i treenighetstiden
10. søndag i treenighetstiden
11. søndag i treenighetstiden