Norsken, svensken og dansken lærer å bli prester

Hvilken rolle spiller presteklærne for pastoral identitet, og hvordan forhandles bruken av denne hos nyutdannede prester i de skandinaviske landene? Hvordan lærer nyutdannede prester å teologisere, og hvordan ser dette ut i praksis når teologibegrepet utvides?

Endringer i samfunn og kirke innebærer at kirkens medarbeidere i økende grad må forholde seg til ulike – og til tider – motstridende forventninger til kirkelige tjenester. Samtidig skal de håndtere både tradisjonelle pastorale praksiser, en rekke nye aktiviteter, svært ulike former for stabssamarbeid og menighetskontekster og ikke minst en kompleks institusjon i endring og med begrenset økonomi. Slike endringer og forventninger stiller nye krav til kunnskap og ferdigheter hos kirkelige medarbeidere, og dermed også til utdanningen. Hvordan utvikles pastoral identitet, og hvordan lærer man seg å bli prest i en slik tid og kontekst?

Dette temanummeret av Luthersk Kirketidende adresserer disse spørsmålene i fire artikler ved å se på hvordan nyutdannede prester i de skandinaviske, lutherske majoritetskirkene opplever sin inntreden i yrkeslivet. Nummeret i sin helhet, inkludert denne lederen, bygger på forskningsrapporten Pastoral Entrè fra det skandinaviske forskningsprosjektet Pastoral Learning in Practice (PLP).

Studien er hovedsakelig basert på intervjuer med 18 nyutdannede prester i de skandinaviske folkekirkene. Vi fulgte dem over to og et halvt år – fra det siste studieåret til to år inn i tjenesten og intervjuet dem flere ganger både individuelt og i grupper (for hvert land). Den empiriske delen av prosjektet ble imidlertid avsluttet med at vi samlet deltakerne fra alle tre land i Stockholm og presenterte foreløpige analyser for dem. De fikk mulighet til å respondere på disse samt ikke minst å bli litt kjent med hverandre og dele erfaringer. Dette var noe de opplevde som svært verdifullt.

Et tydelig overordnet fokus i prosjektet har vært både å utforske overgangen fra studier til tjeneste og å studere læring i konkrete pastorale situasjoner og i overgangene mellom disse. De fire artiklene er forkortede og lettere bearbeidede utgaver av fire kapitler i rapporten; «Institusjonen som skjult pensum», «Hva er forskjellen mellom å være et godt menneske og en god prest?», «Klædt på til rollen» og «Pastoral sammankoppling».

Disse kapitlene har fokus på erfaringer fra læringsprosesser etter at prestene er kommet ut i prestetjeneste. Forskningsrapporten som helhet tematiserer også læringsprosesser fra «pastoralseminaret» og praksisperioder.

Forskningsprosjektet er inspirert av den nordamerikanske studien Learning Pastoral Imagination, ledet av Christian Scharen og Eileen Campbell-Reed. De har siden 2009 undersøkt hvordan nyutdannede prester og pastorer i USA erfarer overgangen fra studium til yrkesutøvelse, og hvordan de går fra å være “noviser” til å bli erfarne, kloke prester. LPI-prosjektet følger nyutdannede amerikanske prester og pastorer i en rekke ulike kirkesamfunn over tid og ser på hvordan disse lærer og utvikler såkalt pastoral imagination.

Grunnleggende ser vi på læring ikke som noe som primært foregår på innsiden av individet, men snarere som en dynamisk prosess som skjer i samspill med en rekke andre aktører, både menneskelige og ikke-menneskelige.

Begrepet er inspirert av den aristoteliske kunnskapsformen fronesis (praktisk klokskap) og kan i denne konteksten forstås som pastoralt skjønn eller pastoral dømmekraft. Jeg tror også norske prester kan ha glede av å gjøre seg litt kjent med publikasjoner fra dette prosjektet.

Samtidig er det betydelige forskjeller mellom en nord-amerikansk og en skandinavisk kirkelig kontekst. Selv om begge er preget av religionens møte med sekularisering og ny spiritualitet, spiller dette seg ut annerledes i en mer porøs skandinavisk folkekirketradisjon enn i de mer tydelig definerte menighetene som forekommer i LPI-studien. Vi har blant annet derfor anvendt andre teoretiske perspektiver selv om vi også teoretisk har hatt nytte av LPI-prosjektet.

Grunnleggende ser vi på læring ikke som noe som primært foregår på innsiden av individet, men snarere som en dynamisk prosess som skjer i samspill med en rekke andre aktører, både menneskelige og ikke-menneskelige (Latour). Dette gjør at vi er oppmerksomme på den betydning materialitet, rom, ulike objekter innvevd i ulike relasjoner spiller for prestenes læringsprosesser. Vi har heller ikke hatt anledning til å følge forskningsdeltakerne over så mange år som det den nordamerikanske studien har gjort.

Fordi fokuset ligger på pastoral læring i praksis innenfor de skandinaviske, lutherske majoritetskirkene, oppdaget vi tidlig i prosessen at det var både relevant og lærerikt å sammenligne presteutdanningen i tre kirker som er tilstrekkelig like (sammenlignet med kirker i eksempelvis det globale Sør eller USA) samtidig som det finnes interessante forskjeller mellom «norsken, svensken og dansken». Så også her har vekslingen mellom likt og ulikt vært fascinerende, og hjulpet prosjektet til å få øye på sider ved det å bli kirkelig profesjonsutøver som vi kanskje ikke hadde oppdaget uten det skandinaviske blikket.

Fredrik Saxegaard utforsker hvordan nyutdannede prester møter taus kunnskap i sin tjeneste og hvordan de lærer å lese institusjonens skjulte pensum. Han anvender Tian Sørhaugs begrep nettverk, linje og kollegium som analytisk linse. Tone Stangeland Kaufman skriver om hvordan den relasjonelle dimensjonen gjennomsyrer alt og er en forutsetning for at prestens pastoralteologiske og akademiske faglighet skal kunne settes i spill. Kirsten Donskov Felter viser at ulik bruk av presteklær i de tre landene kan ses på som et embetsteologisk prisme som også viser oss forskjellige forestillinger om hva en prest er og skal være i samfunnet i dag. Jonas Ideström skriver om hvordan prestene er involvert i tette nettverk av mennesker, ting og artefakter og hvordan de i disse nettverkene kan bidra til pastoral sammankoppling. Han argumenterer for at det hverdagslige pastorale arbeidet fremtrer som et kreativt teologisk håndverk.

Mange av dere som leser LK er jo ikke nyutdannede, men snarere erfarne, prester. Kanskje kan det likevel være interessant og nyttig å lese om nye presters inntreden i prestetjenesten i våre skandinaviske folkekirker og se prestetjenesten nettopp gjennom novisens perspektiv.

I tillegg til dette skriver Torstein Nordal om ungdomarbeidet i Bogafjell menighet, og vi ønsker Marius Timmann Mjaaland velkommen som skribent i klimaspalten.