Comeback for kristendommen blant unge?

Kirkesøkning som ungdomsopprør?

I Ung Teologi, som nå har gjenoppstått etter noen års dvale, er tematikken innrammet av spørsmålet om hvorvidt en økning i kirkesøkning og gudstro blant unge kan forstås som «et religiøst kulturopprør». I en tid da ungdom og unge voksne i mindre grad har fordommer mot kristendom og religion, er det ikke usannsynlig at de snarere kan oppfatte religiøse praksiser som noe litt eksotisk og spennende.[1] Ungdomsopprøret kan eksempelvis komme til uttrykk ved å la seg døpe og konfirmere i kirka.

I Norge så vel som i Sverige ser vi en økning i innmeldinger til henholdsvis Den norske kirke (Dnk) og Svenska Kyrkan (SvKy). I sine artikler er både Roald Zeiffert, Kjersti Gautestad Norheim og Joel Halldorf opptatt av tallenes tale. Det gjelder blant annet økningen i antall konfirmanter og, ikke minst, tallene for konfirmantdåp i Sverige, som, ifølge Halldorf, går «spikrakt uppåt». Men hvorfor skjer dette nå?

Unge menn + konservativ ideologi = økt kirkesøkning?

I media reises det for tida dessuten stadig spørsmålet om sammenhenger mellom økt kirkesøkning og interesse for kristendom blant unge menn og en konservativ ideologi, både politisk og kulturelt. En underliggende problemstilling for debattanter som Hilde Sandvik er hvorvidt dette er farlige strømninger som vi bør være på vakt mot. Selv tror jeg svarene på disse spørsmålene er sammensatte, og at det finnes flere parallelle fenomener og bevegelser som pågår samtidig.

I sin artikkel mener Halldorf denne sammenhengen er reell enkelte steder internasjonalt, men avviser den for Sveriges del av to grunner: For det første ville man da i større grad se en økt oppslutning om mer konservative kirkesamfunn og ikke bare den liberale og progressive SvKy.

For det andre er viser kirkesøkningen i 2024 samlet sett at kvinner fortsatt er i flertall, mens det av konfirmantstatistikken i SvKy fremgår at økningen blant jenter fortsatt er høyest. Samtidig erkjenner Halldorf at økt kirkesøkning blant unge menn i 20-årene ikke fanges opp av konfirmantstatistikken, og at dette også er en trend.

Fra Finland skriver Tervo-Niemelä om hvorfor finske menn i økende grad søker seg til kristendommen. De har erfart ulike former for kriser og sårbarhet, de har tilbrakt mye tid på internett som har eksponert dem for kirkelig stoff og de har svært ulik religiøs bakgrunn.

De nevner også en maskulinitetskrise, en søken etter tradisjon og stabilitet i tillegg til at noen av dem knytter kristendom til finsk og europeisk identitet, noe som kan peke i retning av en mer konservativ posisjon. Tervo-Niemelä understreker imidlertid at hun ikke ser tydelige sammenhenger mellom en konservativ politisk holdning og disse unge mennenes søken mot kristne sammenhenger. Snarere representerer de hele spekteret av politiske og kulturelle holdninger.

De nevner også en maskulinitetskrise, en søken etter tradisjon og stabilitet i tillegg til at noen av dem knytter kristendom til finsk og europeisk identitet, noe som kan peke i retning av en mer konservativ posisjon.

I Norge ser vi delvis et tilsvarende bilde, men ikke helt. Her er det i tillegg også en tydelig økt oppslutning om kristne arrangementer og festivaler, bibelskoler, videregående skoler og menigheter med en tydeligere evangelikal, konservativ og/eller karismatisk profil.

Det gjelder eksempelvis kristenrussen (koblet til Laget), som i år hadde det høyeste antall medlemmer siden 90-tallet, de kjønnsdelte samtalegrupper «Krigerne og Søstrene» som er utbredt på kristne videregående skoler og folkehøyskoler tilknyttet Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM), og Indremisjonsselskapet, bibelundervisningstilbud i Misjonssalen (NLM) i Oslo, KRIK-messer for unge voksne i Oslo, The Send osv. Det samme gjelder også tilstrømmingen til Den romersk-katolske kirke.

Nylig var masterstudent Lea Benedicte de Borba Waage og domprost i Oslo Pål Kristian Balstad invitert til arrangementet «Mat & Prat» på MF for å innlede til samtale om «Unge menn i kirka». De Borba Waage har i sitt pågående masteravhandlingsarbeid intervjuet 13 unge menn som har søkt seg til i Den romersk-katolske kirke på Østlandet i Norge. De representerer et vidt spekter av religiøs sosialisering. De Borba Waage identifiserer noen felles trekk i forskningsdeltakernes motivasjon for å oppsøke Kirken, og her finnes det noen likhetstrekk med den finske studien.

For det første har de opplevd kriser og kjent på sårbarhet i egne liv. For det andre har de funnet veien til katolsk kristendom og kirkelig fellesskap via ulike (ofte internasjonale katolske) fora på internett. For det tredje fremhever de at unge menn strever med sin maskulinitet. Disse unge mennene ser imidlertid sammenhenger mellom mer konservative politiske og kulturelle holdninger og sin søken mot katolisismen, som nettopp er et mer konservativt kirkelig fellesskap med vekt på tradisjon og stabilitet.

Eksistensielle spørsmål, fellesskap og ritualer?

Balstad ser en tilsvarende økt interesse for kirkelig fellesskap blant unge. Han peker på to ulike grupper, der den ene trekkes mot det rituelle og «det bestående» mens den andre søker sosialt fellesskap. Felles for begge gruppene er en interesse for eksistensielle spørsmål i en urolig verden, en trøtthet av å skulle måtte finne eller skape sin egen lykke og en lengsel etter noe å større å kunne lene seg mot.[2]

Disse årsakene til å oppsøke et kirkelig fellesskap overlapper i stor grad med Tervo-Niemläs funn fra den finske studien. Også Gautestad Norheim fremhever i sin artikkel på betydningen av rutine, ritualer og relasjoner. Hun ser også tendenser til at tro ikke bare er trendy blant unge, men også blant voksne kirkesøkende av begge kjønn og i samfunnet for øvrig. I sin artikkel viser også Roald Zeiffert at det blant unge nordmenn er en økt interesse for å lese i Bibelen enn tilfellet var for tidligere generasjoner.

De er også mindre avvisende til Gud. Jonas Ideström argumenterer i sitt innlegg for betydningen av å finne et nygammelt språk og nygamle praksiser for å kunne møte dem som søker seg til kirka på en relevant måte. Han har også selv gjort gode erfaringer med å bruke evangelietekster i samtale med unge mennesker for å kunne utvikle nettopp et slikt nygammelt språk.

Artiklene i dette nummeret av LK viser altså at årsakene til kristendommens mulige comeback er sammensatte og mangfoldige, men de peker tydelig på at tro er blitt trendy. I nummeret finner du også kloke refleksjoner både om preposisjoner og om hvordan vi er innvevd i naturen fra Jan-Olav Henriksen i klimaspalten. God lesning!

[1] Ung Teologi 1/25 (56).

[2] Balstad, P.K. i Ung Teologi, 1/25 (56), s. 6-7.