Det gamle testamentets resonans i vår tid

Hvert år skrives det mange masteroppgaver i teologi om gode temaer, og det er synd at disse viktige arbeidene leses av svært få. For noen av LKs lesere kan det muligens også være overraskende å se hvor mye som har skjedd i GT-faget siden de studerte. Bibelvitenskapen har vært interdisiplinær helt fra begynnelsen, og som andre fag og disipliner er også dette i stadig bevegelse. Vi trekker veksler på nyere perspektiver og metoder sammenlignet med det mange fokuserte på i tidligere studieløp. Alle disse tre masteroppgavene bidrar til fordypning i svært aktuelle temaer, både generelt og med tanke på pågående fokusområder og prosesser i Dnk.

Som veileder er det svært givende å jobbe sammen med studenter fra den spede utforskningsfasen, hvor vi sammen sirkler inn et tema som fanger opp studentens interesser, er gjennomførbart og tilstrekkelig spisset til at de faktisk bidrar med ny kunnskap og refleksjon, til glede og nytte for dem selv og forhåpentligvis også for Dnk.

Som gjesteredaktør er jeg takknemlig for at de tre forfatterne har sagt seg villige til å skrive tekstene sine i en travel arbeidshverdag, og jeg er glad for at vi får gjort disse bidragene kjent for et bredere publikum.

Qohelet i tekstrekkene

Solveig Mysen skrev en masteroppgave i 2016 der hun utforsket Qohelet som lesning i tekstrekkene. Slik fikk hun kombinert sine to faglige favoritter: den gammeltestamentlige visdomslitteraturen og liturgikken. Hennes arbeid viser at de utvalgte delene fra Forkynneren i tekstrekkene fører til en forenklet håpsdimensjon som ikke er representativ for helheten i Qohelet. I denne boken møter vi en protest mot en mer konvensjonell visdom og et refreng som i dagens bibeloversettelse heter «Se, alt er forgjeves, som å gjete vinden».

Erfaringer med prestetjenesten etter at hun skrev oppgaven, har gjort at Mysen har fått en mer pragmatisk holdning til tekstrekkenes ufullkommenhet, både fordi hun ser omkostningene som stadige endringer medfører, og fordi vi mister mer enn vi vinner. Denne masteroppgaven er et ypperlig eksempel på et arbeid som snakker rett inn i aktuelle samtaler i kirken. Oppgaven ble skrevet få år etter gudstjenestereformen i 2011, da tilfanget av GT-tekster ble utvidet og tekstrekkene ble utvidet til tre.

Dette fordypningsarbeidet er også et godt bidrag og en god ressurs til vedtaket i kirkemøtesaken «Særskilte preiketekstar fra 2021», hvor man ønsket å stimulere til at prestene kan preke oftere over GT-tekster enn det som har vært vanlig tidligere. Mysens kanonperspektiv, hvor mangfoldet og understrømmene anerkjennes, er svært produktivt i denne sammenheng.

Alle disse tre masteroppgavene bidrar til fordypning i svært aktuelle temaer, både generelt og med tanke på pågående fokusområder og prosesser i Dnk.

Den økoteologiske Jesajaboken

Herman Midtsjø skrev i fjor en oppgave som var en økoteologisk og holistisk lesning av Jesajaboken. En slik lesning utfordrer et antroposentrisk perspektiv og viser at et holistisk fortolkningsperspektiv er en konstruktiv ressurs for et økoteologisk arbeid med bibeltekster.

Midtsjø løfter frem tekster fra Jesajaboken der hele skaperverket er aktører i forholdet mellom Gud og verden, med et særlig søkelys på andre aktører enn mennesket: Himlene skal høre og juble (Jes 1,2; 44,23; 49,13), jorden sørge og visne (24,4) og trærne klappe i hendene (55,12). Disse «andre» aktørene er aktive og knyttet til frelse og fremtidshåp.

Også denne masteroppgaven er en god ressurs for kirkens miljø- og klimaengasjement, som både Bispemøtet, Kirkemøtet og Ungdommens kirkemøte har satt på dagsordenen ved mange anledninger, nå senest Bispemøtets sak BM 11/26, «Biskopenes engasjement for klima, natur og bærekraft», som igjen viser til et hefte Bispemøtet publiserte i 2021, kalt Guds skaperverk – vårt hjem.

Bibel og politikk i Midtøsten

Eline Bolstad Kunzendorf skrev tidligere i år en masteroppgave med et høyst aktuelt tema: Bibelbruk knyttet til kristne palestinernes situasjon i Midtøsten. Hun har analysert de siste bøkene til to palestinske teologer som er godt kjente blant folk som følger Dnks Midtøsten-engasjement, Mitri Raheb og Munther Isaac. Begge bøkene ble utgitt i 2023, og forfatterne retter en kritikk av måten «de kristne i Vesten» bruker bibeltekster på, og kommer med en oppfordring til hvordan de mener at de kristne i Vesten bør bruke Bibelen i Midtøsten-konflikten.

Det som står på spill for disse to teologene, er de negative politiske konsekvensene som kristensionistisk bibelfortolkning har for palestinerne, fordi den bidrar til å definere bort palestinernes tilhørighet til et bestemt landområde. Kunzendorf analyserer hvem Raheb og Isaac identifiserer som «de kristne i Vesten», som de kritiserer bibelbruken til, og om disse er de samme som de utfordrer.

Også denne masteroppgaven bør være en ypperlig ressurs i pågående diskusjoner i Dnk. Både rapporten Den norske kirke i møte med jødedom og jøder (2024) og Mellomkirkelig råds Strategi for Mellomkirkelig råds arbeid for rettferdig fred i Palestina og Israel 2024–2026 behandler ulike innganger til hvordan bibelfortolkninger anvendes i Midtøsten-konflikten.

GT-tekstenes resonans i vår tid

I mitt eget bidrag gir jeg en oversikt over mye av det som har skjedd med bruken av GT i Dnk de seneste årene. Jeg har allerede illustrert hvordan dette er blitt aktualisert gjennom de tre masteroppgavene. Jeg viser også hvordan det norske gammeltestamentlige fagmiljøet har vært sentrale bidragsytere og aktive formidlere i arbeidet med å tilby ressurser for å oppvurdere bruken av GT i forkynnelsen, både i arbeidet med ny bibeloversettelse (2011/2024), Studiebibelen (2019) og Samklang-prosjektet, hvor vi har utarbeidet ressurser for å preke over gammeltestamentlige tekster for alle tre tekstrekkene (2023–).

Som teologer har vi en unik kompetanse i nærlesning. Å lese sakte, nøye, selvstendig og kreativt. I min tekst trekker jeg veksler på sosiologen Hartmut Rosas refleksjoner over hvordan religion tilbyr et spesielt resonansforhold – et annet forhold til verden enn vekstsamfunnets. Han vektlegger lydhørhet – å lytte, høre godt etter – som jeg vil løfte frem som en god egenskap å møte bibelteksten med, ikke minst i en tid hvor oppmerksomhet er en verdi under stort press.

Som alle de tre masteroppgavene viser, er det GT tilbyr, ikke friksjonsfritt, men fylt av mangefasettert livserfaring. Enhver bibelbruk er selektiv og kontekstavhengig, og både GT-tekstene og tolkningene av dem fortsetter å utfordre.