Hvordan lykkes i arbeidet med unge voksne?

Hvorfor lykkes noen menigheter og organisasjoner med å etablere fellesskap for unge voksne, mens andre menigheter erfarer at «de unge» blir borte fra menighetens fellesskap etter konfirmasjonsalder? Hva skal til for at unge voksne blir synlig i fellesskapene kirker over hele Norge allerede har? Og finnes det nå et større mulighetsrom enn tidligere for å satse på unge voksne også i arbeidet som drives lokalt?

Satsning på unge voksne i Den norske kirke

2025 skulle bli året hvor sentrale ledd i Den norske kirke satser på unge og unge voksne. Først vedtok Kirkemøtet våren 2025 at Den norske kirkes budsjett for 2026 skal prioritere disse gruppene. Deretter konkretiserte Kirkerådet dette og vedtok i mai at som en del av satsningen, «ber Kirkerådet om at det utredes et forsterket tilbud for unge voksne i Oslo i samarbeid med Oslo bispedømme, Kirkelig fellesråd i Oslo og gjerne en kristen ungdomsorganisasjon.»

Disse vedtakene kommer etter en stadig sterkere erkjennelse av at unge og unge voksne ikke er synlige i store deler av kirkens tilbud. Kirkerådsmedlem Karl Johan Kirkebø uttalte til Vårt Land 28.05.25, at «vi har et for dårlig tilbud, særlig til de mellom 20 og 30 år.» Til og med arbeidet med trosopplæring i Den norske kirke er endret, og kirkens undervisning og læring skal ikke bare gjelde for barn og unge fra 0-18 år, men alle aldersgrupper.

Det er helt klart på tide at Den norske kirke satser på denne målgruppen, særlig i form av økonomisk støtte, men vi må ikke tro at dette feltet ikke er arbeidet med i lang tid. I alle store byer i Norge finnes det kirkelig arbeid av, for og med unge voksne, og ofte skjer dette arbeidet i et samarbeid mellom Den norske kirke og organisasjoner. Dette nummeret ønsker å løfte frem gode eksempler på slikt arbeid, som kan inspirere dem av oss som trenger å utvikle dette arbeidet i lokale sammenhenger.

Ulike grupper med felles behov?

Kan vi egentlig snakke om unge voksne som en enhetlig gruppe? Noen unge voksne er etablert og har barn, da søker de kanskje noe annet. Andre unge voksne er studenter, har flyttet til en ny by og bor alene for første gang. Hva trenger de? Og hva med de unge voksne som ansatte i Den norske kirke møter i kirkens ordinære tilbud? Treffer forkynnelse og innhold deres livssituasjon?

Det er blant annet disse spørsmålene lokale menigheter synes det er vanskelig å finne gode svar på. Det som synes å være en fellesnevner er behovet for fellesskap med mennesker i liknende livssituasjon, rom for å være seg selv og kanskje muligheten til å reflektere over livets store spørsmål. Et vesentlig element for å oppnå det er å bygge relasjoner, og å ha tid og tålmodighet. Og gjerne enda litt mer tid, og enda litt mer tålmodighet.

For unge voksne er, blant mye annet, også travle og engasjerte, og er av og til bare innom kirkens tilbud sporadisk, og da blir relasjonene, at man kjenner tilhørighet, og at en opplever at en er velkommen, viktig. Muligheten til å være aktiv i arbeidet, påvirke dets innhold og erfare at ens mening eller stemme tas på alvor, synes også viktig.

Det som synes å være en fellesnevner er behovet for fellesskap med mennesker i liknende livssituasjon, rom for å være seg selv og kanskje muligheten til å reflektere over livets store spørsmål.

Unge voksne er over alt i Den norske kirke

Det kan derfor tyde på at arbeid som er av, for og med unge voksne i større grad tiltrekker seg unge voksne. Derfor er det et poeng å løfte frem gode eksempler på arbeid nettopp av, for og med unge voksne som lykkes. Av og til kan det være nødvendig, i en kirkestab, i et utvalg, å sette fokus på en spesifikk målgruppe, både for å kunne løfte blikket fra hverdagslige gjøremål og bekymringer, og for å se hvilke muligheter som finnes nettopp lokalt.

Selv om Kirkerådet i Den norske kirke i første omgang vil understøtte arbeid som allerede er etablert i eksempelvis Oslo, vet vi også at ikke alle unge voksne bor i nærheten av en storby. Ikke alle har heller behov for tilbudene som finnes der. Unge voksne er over alt i Den norske kirke, og for mange av oss som jobber i lokalkirken, ligger øvelsen i å få øye på dem som er rundt oss.

Dersom satsningen på unge voksne bare ender i forsterket tilbud i storbyene, hvor eksempelvis studenter preger fellesskapet, har ikke satsningen lyktes. En satsning på unge voksne må være bred nok slik at lokalkirken også blir inspirert til å jobbe aktivt for å møte denne målgruppen i tilbudene som finnes der. Et sted å begynne er å legge merke til dem, snakke sammen og la deres stemme prege avgjørelser.

Dette nummeret av Luthersk kirketidende

Denne utgaven av Luthersk kirketidene inneholder derfor varierte artikler som på ulikt vis tematiserer relasjonen mellom Den norske kirke, gudstjenestelig arbeid og unge voksne. Andreas Næsheim Reknes har forsket og skrevet masteravhandling med utgangspunkt i spørsmålet «Hvordan arbeider ledende aktører med vekst- og tilhørighetsprosesser i en menighet for unge voksne?».

Artikkelen som presenteres i dette nummeret er en bearbeiding av deler av avhandlingsmaterialet, og peker på hvordan menigheten i materialet legger til rette for tilhørighet, og for å romme livet til unge voksne som er en del av menigheten. Anne Margrethe Ree Sunde skriver i sin artikkel om hvilke erfaringer hun har med seg fra arbeidet som prest i Ukirke i Stavanger, og som hun kan bruke i arbeidet sitt som sokneprest i en lokalmenighet i Stavanger bispedømme. Hun peker på områder man som prest, eller kirkelig ansatte, kan få øye på unge voksne, og velge å gi dem rom.

I tillegg finner du en artikkel skrevet av Bertel Emil Hjortland, prest i Storsalen, som reflekterer over hvilke erfaringer Storsalen menighet har gjort gjennom sitt lange arbeid. De knytter fremdeles til seg unge voksne, og har lært av perioder hvor arbeidet tilsynelatende stagnerte. Til slutt har prost med ansvar for unge voksne i Oslo bispedømme, Marit Bunkholt, sammen med prest for Unge voksne i MER og Sagene/ Torshov, Maylen Nupen, skrevet om nettopp at Kirkerådet har vedtatt en satsning i Oslo by. De skriver om hvilket arbeid en skal fortsette å utvikle og hva arbeidet er i dag.

Det er nok ikke slik at alle kan eller skal gjøre alt, men ved å stadig holde seg oppdatert på målgrupper, informert om hvilke tilbud som finnes i studentbyene i nærheten av der vi jobber, vil en lettere kunne møte unge voksne med deres spørsmål og behov. Vit også at det finnes satsninger i kirken over hele Norge rettet mot unge voksne.

Antagelig blir det flere og større satsninger i tiden som kommer, for unge voksne er prioritert i budsjettet til Den norske kirke. Det vil trolig gi et handlingsrom for å utvikle arbeid og aktivt oppsøke dem som ønsker tilhørighet og kontakt med sin lokalkirke.

Da gjenstår det bare å ønske god lesning – og lykke til i arbeidet av, for og med unge voksne.