Teologi for en oljefrelst nasjon

I høst har professor Marion Grau kjent på en voldsom irritasjon over det offentlige ordskiftet rundt "energikrisen". Mediene har vært opptatt av høye strømpriser og tiltak for å redusere regningen. Mange, deriblant Marion, har irritert seg over hvor egoistisk debatten har vært, og har savnet medienes hjelp til å se det større bildet.

– Nordmenn er vant til å ha billig strøm, og forventer at den fortsatt skal være det. Vi bruker mindre strøm kun fordi prisen er så høy, ikke fordi vi skjønner at vi har for høyt forbruk i utgangspunktet. Men tiden vi lever i og klimaendringene krever at vi ser kritisk på energiforbruket vårt, og hvordan det henger sammen med Ukrainakrigen. Energi blir der brukt som utpressingsmiddel og har forsinket energiomstillingen fra fossile energier, sier Grau engasjert.

Forskning på Lykkeland

Som forsker og teolog har hun de siste årene først og fremst vært opptatt av petrokultur, og har jobbet mye med teologi knyttet nordmenns forhold til olje.

Grau er med i forskningsprosjektet Translatability of Oil: The Cultural Work of Critical Petroaesthetics. Prosjektet er tverrfaglig og eies av UiO.

Som eneste teolog i prosjektet, skal Grau ta for seg NRK-serien «Lykkeland». Her fremstilles olje som en nærmest religiøs substans – en form for petroreligion for en oljefrelst nasjon.

– Oljen har lenge hatt status som landets frelser i Norge, og fra det berømte Ekofisk-funnet ble norsk identitet tett knyttet til utvinning av olje og gass. Norske oljemyter har fortalt oss at olja skal garantere nordmenn deres videre eksistens og velstand, og er årsaken til likestilling og en velfungerende sosialstat. Energiomstilling er tett knyttet til frykten for avvikling av oljeleting. NRKs serie «Lykkeland» gir mange nordmenn muligheten til å se på egen fortid og forståelse av oljens betydning. Norskheten er utrolig sterkt definert av olje og velstanden det har brakt med seg, sier Grau.

Hun viser til at Norge skårer høyt på klimafornektelse og klimaforsinkelse – evig utsettelse av handling.

– Vi hører stadig påstander om at klimamålene kan nås samtidig som nye gassfelt kan bygges ut i sårbare områder. For norsk olje er «den reneste og grønneste, mye grønnere enn annen olje og gass».

Denne artikkelen ble først publisert i magasinet MF.

Der kan du lese mer om hvordan teologien kan møte klimakrisen:

Les MF gratis i MF Open

Rettferdig fordeling av energi

Derfor vil hun videre ta et skritt tilbake og utvikle en konstruktiv teologi rundt energi. Kanskje er det noe i nærheten av dyder for nøysomhet og energirettferdighet hun vil utvikle? Det gjenstår å se.

– Energirettferdighet er i utgangspunktet et etisk problem. For det handler jo om fordeling. Hvem eier energien? Hvem skal få? Og hvor mye energi har vi rett til å bruke? Samtidig berører det også teologien.

Hun viser til hvordan noen av oldkirkens teologer forestilte seg Gud som energi – energeia. Slik Gregor av Nyssa mente at selv om vi ikke kjenner Guds vesen, vet vi om energiene til Gud, hans aktivitet i verden.

– Skapelsen er full av energi vi trenger for å leve. Derfor må energi behandles som noe hellig vi har fått i gave gjennom skapelsen. Nå henter vi ut stadig mer energi fra dette skaperverket. Vi forurenser fjorder med slam fra gruver, slik at vi kan utvinne mer energi fra fjellet. Alt for å mette et umettelig behov, sier Grau.

I tråd med økoteologien påpeker hun at alt vi har å leve av er gitt av Gud. I takknemlighet og respekt for alt vi har fått, forplikter det oss til å ikke sløse eller ta mer enn det vi trenger.

– Man kan jo spørre om vi skal fortsette å tilbe fossile energier i seg selv - eller om vi heller skal vende oss til den som har gitt den til oss.

Aktivist med økosorg

Grau er med i aktivistgruppen Extinction Rebellion (XR) som har markert seg over hele verden med aksjoner for klimaet. Hun har ikke selv vært med på å blokkere motorveier, men har vært med i Røde Rebeller som kler seg i røde drakter for å vekke regjeringer og hvermansen til klimahandling. Hun ble inspirert av XR til å jobbe med økosorg, og har begynt å skrive og holde foredrag om det. Sist på Religionspsykologisk Konferanse i Honne (organisert av MFs Lars Danbolt og Tatjana Schnell, blant annet).

– Klimaaktivistene blir ofte sett på som et problem, men egentlig er det vel dem som faktisk har mest håp om at klimakrisen kan løses gjennom endringer i politikk og næringsliv. De har tatt innover seg sorgen over at naturen og økosystemene ødelegges, og ønsker virkelig å bevege andre til å kjenne på den samme fortvilelsen og sorgen. Så hvordan kan man bruke denne økosorgen som en motor i kampen for å bevare skaperverket, spør Grau.

Hun utfordrer Den norske kirke til å bidra i sorgarbeidet rundt tapet av arter og økosystemer, og ønsker å skape en bevegelse i grasrota i kirken. Derfor var Grau med på å gjennomføre en klimamesse i Oslo domkirke i fjor høst. I høst har hun vært gjesteredaktør for et klimanummer av tidsskriftet St. Sunniva. Og hun var en av pådriverne for teologenes klimaaksjon som samlet inn nærmere 300 underskrifter fra teologer som krever «rask og omfattende klimainnsats fra regjeringen».

– Økosorgen må tas på alvor. Hvis vi erkjenner den og tillater den, kan den bli en motivator og en konstruktiv kilde til handling, sier Grau.