Marion Grau, professor i systematisk teologi ved MF vitenskapelig høyskole, har nylig kommet tilbake fra et semester ved Princeton. Der hadde hun et fellowship ved Center for Theological Inquiry, hvor hun fordypet seg i klimapsykologi og særlig følelser som kommer til uttrykk blant klimaaktivister.

Som aktiv klimaaktivist selv, har Grau både observert og erfart følelsen av sinne i møte med manglende handling i forhold til klimautfordringene. Hun identifiserer sinne som sin hovedfølelse i denne sammenhengen og ønsket å forstå denne følelsen bedre. I samtale med den finske teologen Panu Pihkala kom hun inn på temaet konstruktivt sinne.

Grau, Marion

Professor
Marion.Grau@mf.no

Konstruktivt sinne

Grau kom i kontakt med Pihkala, en pioner innen klimapsykologi, på en konferanse. Dette møtet førte til en invitasjon til å bidra med en artikkel om temaet konstruktivt sinne, som resulterte i Graus nyeste artikkel, "Beyond 'Hope': Constructive Anger as a Force in Sustained Climate Action", publisert i tidsskriftet Pastoral Psychology.

Artikkelen utforsker rollen konstruktivt sinne har med å motivere og opprettholde klimaaktivisme. Konstruktivt sinne kommer ofte til uttrykk gjennom kollektiv handling hvor målet er å takle urettferdighet og skape forandring.

Det finnes ikke noe håp uten det sinnet, fordi sinnet klamrer seg fast i et begrep av rettferdighet

Professor Marion Grau
Marion Grau på kontoret sitt.
Grau er tydelig engasjert når hun snakker om sin nye artikkel og klimakampen.

Grau har en oppfattelse av at det i dagens samfunn er lite plass til å artikulere et systembasert sinne i offentligheten, mens populistisk sinne i sosiale medier oppfattes som greit. – Vi skal ikke være sinte, vi skal være snille, lekne og kunstneriske. Det blir en slags opptreden, som også kan være genuin, fordi man prøver jo oppriktig å finne gleden og håpet. Samtidig fant jeg ut at det finnes ikke noe håp uten det sinnet, fordi sinnet klamrer seg fast i et begrep av rettferdighet, sier Grau.

I jobben med sin nye artikkel fikk hun bekreftet at sinnet som klimaaktivister føler på er en respons på den skaden som blir påført andre; både mennesker, planter, dyr og økosystemer.

Fakta om sinne

Ifølge Mindworks Lab, en organisasjon som jobber for sosial endring, kan sinne deles inn i tre hovedkategorier:​

Konstruktivt sinne:

Denne typen sinne brukes til å takle urettferdighet og skape forandring. Personer med konstruktivt sinne er handlingsorienterte og samarbeider ofte for å oppnå endring. Målet for sinnet er vanligvis de personene eller systemene som står bak urettferdigheten.​

Nytteløst sinne:

Dette sinnet oppfattes som en negativ følelse som bør undertrykkes. Det kan føre til håpløshet og resultere i at man trekker seg fra å delta i sosial forandring.​

Destruktivt sinne:

Kan ta mange former, deriblant en form for overlegenhet ovenfor andre grupper, et behov for å uttrykke seg og legge skyll på andre, hevn og narsissisme. Disse typene sinne fører ofte til en nedbrytning av samfunnet rundt seg og dets evne til å yte motstand. 

En kjærlighet for skapelsen

Én teori Grau har er at rettferdigheten som klimaaktivister kjemper for, henger sammen med en kjærlighet for skapelsen, en følelse klimaaktivister kanskje kjenner mer trykkende enn andre. En følelse som de ikke klarer å legge bort. I sin nye artikkel foreslår Grau at konstruktivt sinne kan være en faktor i prosessen med å jobbe seg gjennom dette, og heller mobilisere mot en kollektiv klimaaksjon. Som klimaaktivist kjenner Grau på at sinne ikke er en følelse som forsvinner, fordi vi lever i en tid med konstant utryddelse av arter som er pådrevet av både politikere, styringsmakter, industrien, og vår egen uvillighet til å redusere eget forbruk.

Grau, som selv er teolog, kan til tider kjenne på en mangel på støtte fra kirken. Sammen med andre troende klimaaktivister har hun vært med å starte opp den Oslo-baserte gruppen Klimakirken. – Det er mange av oss kristne i klimabevegelsen, men vi føler ikke nødvendigvis at kirken har tilstrekkelig fokus på klimakrisen, sier Grau. Klimakirken er en møteplass for de som føler sterkt om klimakrisen og møtes en gang i måneden.

Også i forskerfellesskapet i Norden har det vært et behov for en møteplass, og Grau har vært med å opprette Nordic Network for Climate and Religion. Nettverket jobber i dag med å opprette en håndbok om klima og religion i Norden. – For meg er også min forskning og akademisk nettverksbygging en slags aktivisme som prøver å lage steder hvor folk kan møtes, enten om det er på nett eller fysisk, og hvor de kan få et faglig utbytte, sier Grau.

Person foran en presentasjon
Grau presenterte sin nye artikkel på årets første MF KOM lunsj.

Fremtidige prosjekter

Det neste tiåret skal Grau vie til å forske på temaer knyttet til klimaendring, energiomstilling, klimapsykologi og petrokultur. Grau er også en del av det tverrfaglige forskningsprosjektet Translatability of Oil ved UiO. Hun har planer om å skrive en bok hvor hun dykker dypere ned i temaet konstruktivt sinne og klimaaksjonisme.

- Heldigvis er jeg på et sted hvor jeg kan forske på dette, og hvor det er en del av jobben min, avslutter Grau.