Slik oppstår innovasjon i kirken

Hvordan utvikles nye kirkelige praksiser? Gjennom strategier og planer, eller gjennom utforsking, samarbeid og lytting til dem kirken er til for? 

I den nye rapporten Barnas Katedral – profilkirke og laboratorium for barneteologi har forskerne Dorte Kappelgaard, Astrid Sandsmark, Torbjørg Torp og Knut Tveitereid undersøkt hvordan Barnas Katedral i Trondheim har utviklet seg gjennom snart to tiår. Målet har vært å identifisere erfaringer som kan være relevante for kirkelig undervisning, læring og utviklingsarbeid langt utover Trondheim. 

Forskerne beskriver Barnas Katedral som et pionerarbeid i norsk kirkeliv fordi virksomheten over tid har utviklet nye praksiser gjennom utforsking, medvirkning og samarbeid på tvers av fagmiljøer og institusjoner. Rapporten argumenterer for at dette representerer en annen måte å drive kirkelig utviklingsarbeid på enn modeller der aktiviteter i større grad planlegges og implementeres ovenfra.

Barn som aktive deltakere 

Et av rapportens hovedfunn er betydningen av å involvere barn som aktive deltakere i utviklingen av kirkens arbeid. Barna blir med som aktører med egne erfaringer, uttrykk og perspektiver. Deres møte med kirkerommet, fellesskapet og de religiøse praksisene blir dermed en kilde til læring også for de voksne. 

– Det mest interessante oppstår når barn involveres i utforskningen, og når de voksne selv våger å være utforskende og gi prosessene tid. Mye av læringen handler om å la seg utfordre og overraske, framfor bare å gjøre det man på forhånd tror vil fungere, sier forsker Dorte Kappelgaard. 

Forskerne beskriver hvordan Barnas Katedral over tid har utviklet en arbeidsform der barns erfaringer, reaksjoner og initiativ ikke bare blir tatt hensyn til, men også brukes som en ressurs i videreutviklingen av aktiviteter og praksiser.  

I rapporten argumenterer forskerne for at innovasjon ofte oppstår nettopp i slike prosesser, der både barn og voksne får være med på å utforske hva som kan skapes sammen. 

Et eksempel er gudstjenesten Kirkeskipet for de yngste barna. Kirkeskipet ble ikke utviklet ut fra en ferdig modell. Det vokste fram over tid hvor de så hvordan små barn beveget seg i kirkerommet, hvilke elementer de responderte på og hvordan de deltok i fellesskapet. Gjennom observasjon, refleksjon og utprøving utviklet man både ny praksis og ny forståelse av barn, gudstjeneste og læring. 

De større barna som deltar i ukentlige kreative workshops setter pris på fellesskap, medinnflytelse og frihet til å bevege seg i kirkerommet som man har lyst. Noen beskriver selve rommet som “holy”. Andre har tatt initiativ til å skape en popup-café bakerst i kirkerommet.  

–  Muligheten for å uttrykke seg på ulike måter verdsettes sammen med plassen til å finne ro. Barnas Katedral beskrives slik som en kontrast til det barna opplever på skolen, som er langt mer styrt, forteller Kappelgaard. 

Når faggrenser brytes ned 

Rapporten peker også på tverrfaglighet som en viktig drivkraft for utvikling. I Barnas Katedral samarbeider mennesker med mange ulike fagbakgrunner. Folk som er utdannet innenfor teologi, religionspedagogikk, musikk, kulturformidling, teatervitenskap og sosialfaglighet bidrar med ulike perspektiver inn i det samme arbeidet. 

Forskerne beskriver dette som mer enn et praktisk samarbeid mellom ulike profesjoner.  

– Sammen kan de finne veier som ingen av fagmiljøene ville funnet alene. Vi så også at det fantes langt mer teologi i medarbeidernes arbeid enn mange selv var klar over. Å sette ord på dette underveis i forskningsprosjektet ga en dypere felles forståelse og ny lyst til å utforske tverrfagligheten, sier Kappelgaard. 

Da forskerne ba medarbeiderne reflektere over teologien i eget arbeid, var det flere som først pekte på prestene som de "egentlige" teologene. Etter hvert ble det tydelig hvordan også kunstverksted, måltidsfellesskap, gjestfrihet og relasjonsbygging rommet teologiske refleksjoner. Dette beskrives som en viktig læringsprosess for staben. 

Åpner kirken mot lokalsamfunnet 

Et tredje hovedfunn handler om betydningen av samarbeid utenfor kirkens egne strukturer. Barnas Katedral har samarbeidet med blant annet Trondheim Symfoniorkester, kunstnere, lokale kjøpesentre, gjenbrukssentre og begravelsesbyråer. 

– Mange menigheter har kanskje ikke den samme fagbredden blant ansatte som i Barnas Katedral, men den finnes ofte blant frivillige, kulturaktører og lokale institusjoner, sier Kappelgaard. 

For Barnas Katedral har slike samarbeid vært avgjørende for utviklingen av nye aktiviteter og møteplasser for barn og familier. Mange av disse har ikke har mye lokalt nettverk og har ikke ressurser til å gi barn kulturelle opplevelser.  

Et eksempel er samarbeidet med Trondheim Symfoniorkester. Her får barn tilgang til profesjonelle kulturopplevelser de ellers kanskje ikke ville fått. Forskerne beskriver dette som et eksempel på kulturopplevelser som diakoni. Kirken samler ulike aktører rundt et felles mål om barns trivsel og tilgang til kulturelle erfaringer av høy kvalitet. 

– På denne måten får også andre lokale aktører en anledning til å gjøre en forskjell for familier i området, sier Kappelgaard. 

Vil du lære mer om dette temaet?

Få med deg fagdagen 6. november, som tar utgangspunkt i forskningen på Barnas katedral: