Bærekraftsmålene og kirken

Luthersk Kirketidende starter det nye året med å rette oppmerksomheten mot FNs bærekraftsmål.

Formulert som 17 hovedmål og 169 delmål vedtok FNs hovedforsamling i 2015 en ambisiøs målsetting om å gjøre verden til et bedre sted innen 2030. I strategien for Den norske kirke som Kirkemøtet vedtok i 2021, formuleres det en målsetting om at Den norske kirke «bidrar til å virkeliggjøre bærekraftsmålene – lokalt, nasjonalt og globalt» (KM 22/21).

På Kirkemøtet der strategien ble behandlet, ble det fra ett av medlemmene stilt spørsmål ved hvorfor et dokument vedtatt av en sekulær aktør som FN skal innlemmes i kirkens måte å formulere sine målsettinger. Er det ikke nok for kirken å bygge på Bibelen – trenger man noe slikt i tillegg?

Dette er et spørsmål det er verdt å stoppe opp for. Når man skal besvare det, må man først peke på kirkens ansvar for samfunnet og verden. Dersom kirkens oppgave bare er å bygge sitt eget fellesskap, kunne man kanskje greid seg med Bibelen. Slik er det jo ikke: Som kristne og som kirke har vi også et ansvar for det samfunn og den verden vi befinner oss i. Når mennesker lider nød eller krenkes, når skaperverket trues, da kan ikke kristne bare sitte i ro og se på. Og Bibelen inneholder så visst mye materiale som kan motivere og gi retning for et slikt engasjement.

Bare ved å arbeide sammen, kan man ha håp om å nå målene.

Et felles ansvar

Som kristne er vi imidlertid ikke alene om å ha et ansvar for verden. I slike spørsmål må vi samarbeide med alle som kjenner et ansvar for verden, uansett tro og livssyn. Nettopp derfor er det så viktig med internasjonale organisasjoner som FN, som omfatter de aller fleste av verdens stater. Bare ved å arbeide sammen, kan man ha håp om å nå målene. Da må felles mål formuleres i et språk som ikke forutsetter et bestemt livssyn eller en bestemt religiøs tradisjon.

En annen grunn til at også kirken trenger et dokument som bærekraftsmålene, er at de tar utgangspunkt i en analyse av situasjonen i vår tid. For de som levde på Bibelens tid, var faren for å overbelaste ressursgrunnlaget på kloden noe som lå utenfor det man kunne forestille seg. I dag er dette en realitet vi har vært nødt til å ta inn over oss, både som samfunn og kirke. Skal vi gjøre noe med det, trenger vi konkrete mål som gir oss retning for den veien vi må gå sammen.

At bærekraftsmålene ikke står i noen spenning til kirkens oppdrag, kommer også til uttrykk ved at noen av røttene til bærekraftsbegrepet ligger i kirkelig arbeid på 1970-tallet, noe Hans Morten Haugen peker på i sin artikkel i dette nummeret. Ikke minst Kirkenes Verdensråd stod sentralt i denne sammenheng. At Den norske kirke og andre kirker verden engasjerer seg for bærekraftsmålene, er derfor en videreføring av et eksisterende kirkelig engasjement. Haugens artikkel gir for øvrig en interessant gjennomgang av bakgrunnen for bærekraftsmålene, samtidig som han peker på noen viktige dimensjoner ved debatten om et bærekraftig samfunn. Ikke minst er den potensielle konflikten mellom økonomi og økologi et perspektiv det er verdt å stoppe opp for.

Tydelig bibelsk forankring

Sammenhengen mellom bærekraftsmålene og en bibelsk forankret forståelse av kirkens oppdrag ser man tydelig når man går inn på det konkrete innholdet i de ulike målene. En viktig ressurs er i denne sammenheng «Bærekraftsboka», som i 2019 ble utgitt av Kirkens Nødhjelp, Norges kristne råd, KFUKKFUM og Mellomkirkelig råd. Her gjennomgås bærekraftsmålene ett etter ett og tolkes i lys av bibelske motiver. Først introduseres det enkelte målet, deretter følger en teologisk refleksjon med bibelhenvisninger, og så kommer det noen spørsmål og utfordringer. Gjennomgangen av hvert mål avsluttes med en bønn.

I sin artikkel trekker Stein Villumstad fram tre av målene som eksempler på noe som særlig kan tematiseres på menighetsplan. Først peker han på bærekraftsmål 1, «Utrydde fattigdom», og konstaterer at dette ikke bare er noe som gjelder i verdenssammenheng, men også er en utfordring i norske lokalsamfunn. I arbeidet for å nå dette målet, må det lokale og globale engasjementet gå hånd i hånd. Slik kan kirken i ulike sammenhenger bidra til å formidle «et godt budskap for fattige».

Den samme forbindelsen mellom lokalt og globalt gjelder også de to andre målene han trekker fram, bærekraftsmål 3: «Sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder» og bærekraftsmål 13: «Stoppe klimaendringene». Som Bærekraftsboka viser, er også disse dypt forankret i kristen tro.

Et nødvendig samarbeid

Det siste av bærekraftsmålene peker på noe jeg innledet denne lederartikkelen med å peke på, nemlig at samarbeid mellom alle gode krefter er nødvendig for å oppnå endring. Mål nr. 17 lyder «Samarbeid for å nå målene». Her handler det om et samarbeid på ulike nivåer: Mellom mennesker i ulike deler av verden, og mellom mennesker med ulik tro og livssyn. Men det handler også om et samarbeid mellom ulike aktører og nivåer i samfunnet. Mange av endringene er til syvende og sist et politisk ansvar å gjennomføre, noe som betyr at verdens stater har et overordnet ansvar. Men statene kan ikke gjennomføre dette alene, dersom ikke den enkelte samfunnsborger og hele sivilsamfunnet engasjerer seg. Et slikt engasjement handler både om å påvirke statlige myndigheter til å føre en mer bærekraftig politikk, men også om selv å bidra til bærekraft gjennom de valg man tar i hverdagslivet.

For Den norske kirkes del innebærer dette et bredt engasjement på mange plan. Det handler om å engasjere seg i politiske beslutningsprosesser, men også om å gjøre nødvendige prioriteringer i sin egen organisasjon og å stimulere sine medlemmer til å handle mest mulig bærekraftig i hverdagen. Den teologiske og kirkelige oppgaven ligger her fremfor alt i å forankre dette i den kristne tro, slik at ikke engasjementet framstår som ren politisk aktivisme. Dette er ikke minst en utfordring til prester og andre som formidler kristen tro i tiden som kommer.

Jeg avslutter denne lederen med bønnen fra bærekraftsmål 17 i Bærekraftsboka, og lar det stå som overskrift på et nytt år:

Gud, alles far, du som har skapt oss til
hverandre, la oss erfare at vi er søsken.
Tilgi oss når vi glemmer det, og vekk
søskenkjærligheten i oss på ny.
Gi oss å gå side om side mot en bedre framtid.
La ditt rike komme!
Alt og alle i dine hender, Gud.

Amen.

Temanummer: Bærekraftsmålene

Øvrig innhold:

Artikler og innlegg

• Bærekraftsmål 16, Kirkenes Verdensråd og bærekraftige samfunn
• Bærekraftsmålene – Lokale utfordringer i et globalt perspektiv
• Bibeltolkning og konsekvenser
• Hyppige bibeloversettelser og revisjoner – hva koster de?
• Har du spesielle erfaringer?
• Se og ikke se, høre og ikke høre

Bokmeldinger

Månedens salme

Søndagsteksten

Kyndelsmesse

Såmannssøndag

Samefolkets dag

Kristi forklåringsdag