LK-15 2022

Skrevet av Harald Hegstad

Fra kirkeåret 2022/23 faller ordningen med særskilte prekentekster bort. Da Kirkemøtet behandlet denne endringen i 2021, ble det understreket at predikanten står fritt til å trekke alle de oppsatte tekstene inn i prekenen. Tradisjonelt har det likevel vært slik at det er evangelieteksten som oppfattes som den egentlige prekenteksten. Det kan lett bety at de andre tekstene får mindre betydning. Ikke minst kan det bli et problem for bruken av de gammeltestamentlige tekstene.

Da gammeltestamentlige tekster kom inn i tekstrekkene i 1977, var det et stort fremskritt når det gjaldt å ta hele Bibelen i bruk i kirkens gudstjeneste. Ordningen med særskilte prekentekster gjorde at predikantene noen ganger ble nødt til å gi seg i kast også med denne delen av Bibelen. De fleste søndager har imidlertid de gammeltestamentlige tekstene forblitt stående mer eller mindre ukommentert. For mange kirkegjengere kan disse tekstene oppfattes som fremmede, og det kan oppleves problematisk når de ikke får noen hjelp til å forstå dem.

Det gamle testamentet er en uoppgivelig del av den kristne kirkes Bibel. Derfor må det også forkynnes over.

Det var trolig en refleks av dette problemet som kom til uttrykk da et medlem på Kirkemøtet i en debatt tok til orde for helt å droppe GT-tekstene i gudstjenesten. For vedkommende var det som ble oppfattet som et problematisk gudsbilde i mange av tekstene, det utløsende for et slikt synspunkt. Forslaget fikk liten tilslutning, men peker likevel på et dilemma som vi må forholde oss til.

Det gamle testamentets betydning for kirken

Det gamle testamentet er en uoppgivelig del av den kristne kirkes Bibel. Derfor må det også forkynnes over. Uten Det gamle testamentet blir Det nye testamentet uforståelig. Det Gamle testamentet var Jesu og de første kristnes Bibel, noe de mange sitater og allusjoner til gammeltestamentlige tekster i Det nye testamentet er et uttrykk for. Kristen gudsforståelse, skapelsesteologi og antropologi er i stor grad avhengig av Det gamle testamentet. Forsøk på å konstruere en kristendom uten Det gamle testamentet har som regel endt opp i svært avvikende forståelser av hva kristen tro handler om (jf. Markion).

Samtidig er det mye som er fremmed og annerledes sammenliknet med Det nye testamentet. De gammeltestamentlige tekstene er blitt til over et langt tidsrom. Tekstene er uttrykk for hvordan mennesker i ulike tidsepoker opplevde verden og seg selv i lys av troen på Israels Gud. Samtidig som tekstene særlig er opptatt av forholdet mellom Jahve og Israel, er ikke Jahve forstått som en lokal guddom, men som himmelens og jordens skaper. Dermed inneholder Det gamle testamentet et universelt perspektiv, som også uttrykkes i tanken om en kommende universell frelsestilstand.

Når den kristne kirke har anerkjent Det gamle testamentet som hellig skrift, er det fordi man har lest det i kontinuitet med Det nye testamentet, der Jesus forstås som oppfyllelsen av gammeltestamentlige frelsesløfter og frelsesforventninger. Det gamle testamentets betydning som hellig skrift for kirken, forutsetter derfor en lesning i lys av Det nye testamentet, på samme måte som Det nye testamentet må leses i lys av Det gamle testamentet. «Det nye testamentet ligger skjult i Det gamle, og Det gamle blir åpenbart i Det nye,» lyder et sitat av Augustin.

Ulike måter å tolke på

En kristen lesning er likevel ikke den eneste mulige. Det gamle testamentet er samtidig jødenes Tanakh (hebraiske bibel). Her leses de samme tekstene i lys av andre tolkningsrammer. Det er viktig for kirken at den i sin bruk av Det gamle testamentet alltid husker på at den ikke eier teksten alene.

Mye kristen GT-eksegese har gjennom tidene vært preget av allegoriske tolkninger og lesninger av teksten som har fjernet den fra sin opprinnelige historiske kontekst. Den historiske bibelforskning har derimot insistert på å lese Det gamle testamentet i sin opprinnelige historiske sammenheng. En slik historisk lesemåte har også bidratt til at jødiske og kristne forskere har kunnet samarbeide nært i utforskningen av tekstene og deres historie. For mange av oss var en slik rent historisk tilnærming til tekstene den som var den dominerende under teologistudiet. Uansett hvor verdifull og nødvendig en slik tilnærming har vært, kunne den ofte oppleves som utilstrekkelig når teksten skulle utlegges fra en prekestol. I de senere år har GT-faget beveget seg mer i retning av resepsjonshistoriske, leserorienterte og kanoniske perspektiver.

Fornyet bruk av gammeltestamentlige tekster

Forslaget om å sløyfe særskilte prekentekster utløste i fjor protester, ikke minst fra det gammeltestamentlige fagmiljøet. Bekymringen var at oppmerksomheten om gammeltestamentlige tekster skulle svekkes ytterligere, dersom de aldri ble satt opp som prekentekster. På Kirkemøtet ble det understreket at det fortsatt er mulighet til å preke over alle de oppsatte søndagene, og det ble bestemt at dette skulle presiseres i gudstjenesteordningen. I tillegg ba man «Kyrkjerådet i samarbeid med Bispemøtet, Nemnd for gudstenesteliv og relevante fagmiljø arbeide vidare med spørsmålet om bruken av tekster frå Det gamle testamentet i forkynninga i Den norske kyrkja» (KM 30/21).

For meg virker det ikke som om dette arbeidet er kommet helt i gang ennå, men det bør det snarest gjøre. Det vil etter min mening være et viktig bidrag til utviklingen av forkynnelse og gudstjenesteliv i Den norske kirke. I dette arbeidet vil bidrag fra det gammeltestamentlige fagmiljøet i Norge være helt avgjørende.

At dette miljøet har mye relevant å bidra med, får vi gode eksempler på i dette nummeret av Luthersk Kirketidende. Først ute er Terje Stordalen som skriver om GT-tekster som prekentekster. Deretter skriver Knut Holter om bruken av GT-tekster i selve høymesseliturgien. Til slutt får vi to eksempler på konkret bruk av tekster: Mens Marta Høyland Lavik skriver om forkynnelse over Jesaja 41,10, tar Håkon Sunde Pedersen for seg bruken av lesetekster fra Salmenes bok. Knut Holter uttrykker til slutt i sin artikkel en bekymring for at avviklingen av særlig oppsatte prekentekster fra Det gamle testamentet «for de fleste kirkegjengeres vedkommende vil bety at de i mindre grad enn tidligere eksponeres for den tekstlige og teologiske rikdommen i GT.» Det er vårt felles ansvar å sørge for at dette ikke skjer.

Temanummer: Det gamle testamentet i forkynnelsen

Øvrig innhold:

Artikler

  • Det gamle testamentet i Den norske kirkes prekentekster
  • Høymesseliturgiens bruk av tekster fra Det gamle testamentet
  • Å forkynna over GT-tekstar: Jesaja 41,10 som døme
  • Salmer av tolleren Levi og «den dårlige tjeneren»
  • Kan vi møtes igjen?

Månedens salme

Søndagsteksten

Julenatt/Ottesang

Juledag

2. juledag/Stefanusdagen

Nyttårsaften