En del av fellesskapet

Bildet er hentet fra den kjente bibelfortellingen i Markusevangeliet kapittel 2. Jesus er i Kapernaum, og ryktet går om at han er hjemme. Folk stimler sammen. Trengselen er stor. Så kommer de fire mennene med båren. På båren ligger kameraten deres som er lam og ikke kan gå. Alle fem vil inn til Jesus, men huset er fullt og de kommer seg ikke inn.

Mannen på båren hadde en funksjonshemming. Det er han ikke alene om. Nesten 20 % av medlemmene i Den norske kirke lever med ulike funksjonsnedsettelser som kan gjøre det vanskelig å delta i det kirkelige fellesskapet. Denne utfordringen har fulgt kirken helt fra starten. Mange har forsøkt å gjøre tilgangen til det kirkelige fellesskapet enklere, men dessverre har vi også ofte mislyktes. Utfordringene er mange.

De fleste av kirkene våre er gamle. Det er høye trapper og fastmonterte benker som ikke gir plass for rullestoler. Lyd er en utfordring, og det kan tidvis oppleves som rent bingospill om teleslyngen fungerer eller ikke. Gudstjenestene våre er ordrike, og de fleste av oss prester tenker kanskje litt for sjelden over at de små, elegante liturgiske håndbevegelsene som viser menigheten om de skal reise seg eller sette seg, kan være vanskelig å få med seg for en som ikke ser så godt. Å være inkluderende fellesskap utfordrer oss til å tenke gjennom hvor vi møtes, hvordan vi møtes og hva vi gjør når vi møtes. Og blindsonene kan være mange. Men selv om utfordringene er mange, er vi nødt til å ta tak i dem. For det handler om kirkens troverdighet. Det handler om vår innerste kjerne og vårt oppdrag.

Ingenting om oss, uten oss

På Kirkemøtet i august skal Den norske kirke behandle en sak som har fått overskriften: Likeverdig tilgjengelighet og tilhørighet – universell utforming av og i kirken. En rettesnor i forberedelsen av denne saken, er slagordet til den internasjonale menneskerettighetsorganisasjonen Disabled Peoples’ International: «Nothing about us, without us.» Ingenting om oss uten oss. En slik tanke var medvirkende til at Kirkelig fagforum for likestilling av mennesker med funksjonshemming ble opprettet i 2021. Fagforumet har imidlertid manglet formalisering og status. Det var derfor med stor glede og på høy tid at Kirkerådet i februar i år vedtok å opprette et råd for personer med funksjonsnedsettelser i Den norske kirke. Rådet skal være et rådgivende organ som kan ta opp aktuelle saker og problemstillinger, konsulteres i faglige spørsmål knyttet til feltet og bidra med brukerperspektiv og fagkunnskap om funksjonshemmede forhold og med forslag til løsninger som styrker likestilling og muligheter for likeverdig tilgjengelighet og tilhørighet. Et slikt råd vil forhåpentligvis også kunne bidra med tiltak for kunnskapsheving og kursing for hele kirken. Det er sårt tiltrengt.

Av alle og for alle

Den norske kirke skal være en kirke av alle og for alle. Det er dette Kirkerådet anbefaler Kirkemøtet å vedta i august. Og for å oppnå dette, må det kontinuerlig og systematisk arbeides for likeverdig tilgjengelighet og tilhørighet gjennom å sikre og fremme deltakelse og representasjon av personer med funksjonsnedsettelser. Det kommer til å være behov for å styrke kompetanse, øke bevissthet og sikre erfaringsdeling om barrierer, funksjonshemming og universell utforming. Det handler om hvordan vi kan fjerne både fysiske og ikke-fysiske barrierer, være en inkluderende arbeidsplass og fremme retten til tros- og livssynsutøvelse for mennesker som mottar helse- og omsorgstjenester. For å få dette til, trenger vi universell utforming i systemer og planer, og en tydeliggjøring av ansvarsfordelingen. Utfordringene er mange, og siden personer med funksjonsnedsettelser ikke er en homogen gruppe, trenger vi å lytte godt til hverandre slik at ikke enkelte grupper blir hørt på bekostning av andre. Heldigvis finnes det også mange gode erfaringer og ressurser å bygge videre på. En slik ressurs er kirkens HEL-arbeid.

Et helt menneske – Et helt samfunn – Et helt liv – En hel kirke!

Under overskriften Et helt menneske – Et helt samfunn – Et helt liv – En hel kirke! ble den sjette HEL-konferansen avholdt i Kristiansand i januar i år. Konferansen var fulltegnet. 235 mennesker ble utfordret på hva kirken er og kan være i vår tid. Gjennom foredrag, samtaler og samlinger fikk deltakerne også praktisk hjelp til å utvikle inkluderingsarbeid i egne menigheter og se betydningen av at alle får kjenne tilhørighet og være en del av fellesskapet rundt Jesus. Dette arbeidet er uvurderlig for kirken, og vi i redaksjonen til Luthersk Kirketidende er stolte over dette temanummeret som tar utgangspunkt i foredrag fra årets HEL-konferanse.

Rune Rasmussen, spesialprest for inkluderende kirkeliv i Agder og Telemark bispedømme og inkluderingsrådgiver i Kirkerådet, skriver i artikkelen «Universell utforming – Om Gudstjeneste for alle, som en papirløs ekkogudstjeneste » om hvordan den gamle, kirkelige praksisen call-and-response kan være en ressurs inn mot gudstjenestearbeidet. Lektor ved Folkekirkens Uddannelses- og Videnscenter i Danmark, Lars Nymark Heilesen, har skrevet artikkelen: «Troens språk er til å ta og føle på. Sansebåret fomidling.» Den svenske presten, Teresa Callewaert, som har PhD innenfor teologisk etikk, skriver om arbeidet med inkluderende konfirmantleirer i sin artikkel: «Tillsammans blir vi till – ett systematiskt och inkluderande konfirmandarbete. Om Åhuslägret, Sverige». Tidligere inkluderingsrådgiver i Bjørgvin bispedømme, Roar Strømme, siterer i sin artikkel om bioteknologi og menneskesyn samfunnsdebattant Marte Wexelsen Goksøyr, som stiller det ransakende spørsmålet: «Er det fremdeles greit å utrydde en minoritet i Norge?» Og til slutt kan du også lese seniorrådgiver i seksjon for diakoni og samfunn i Kirkerådet, Silke Pahlke, sin artikkel «Av alle og for alle?! Den norske kirkes engasjement i møte med barriereerfaringer, minoritetsstress og universell utforming.»

Å være en del av fellesskapet

Å arbeide for likeverdig tilgjengelighet og tilhørighet er et viktig arbeid for kirken. Det viser både Kirkemøtesaken om universell utforming og opprettelsen av rådet for personer med funksjonsnedsettelser. Det viktigste arbeidet er likevel det som skjer lokalt. Hver dag er ansatte og frivillige i menigheter med på å bygge inkluderende fellesskap og finne løsninger for at stadig flere kan delta i fellesskapet rundt Jesus. For å få dette til, trenger vi å lytte til dem det gjelder. Samtidig skal vi også være klar over at mange allerede kan være slitne etter å ha måtte kjempe for sin plass i fellesskapet i mange år. Da kan fortellingen om de fem mennene i Kapernaum være god inspirasjon. De som gjennom å dele liv, alle fikk erfare barrierene som vanskeliggjorde det å komme inn i fellesskapet. De som ikke gav opp, men som hjalp hverandre. De som tenkte, bar og løftet på takstein slik at fikk utvidet fellesskapet. For fellesskapet rundt Jesus er et fellesskap for alle, og det er vårt ansvar som kirke å ta dette på alvor. Det er vårt kall. Det handler om å være en hel kirke!

Temanummer: Hel

Øvrig innhold:

Artikler

• Universell utforming – Om gudstjeneste for alle, som en papirløs ekkogudstjeneste
• Troens språk er til å ta og føle på. Sansebåret formidling
• Tillsammans blir vi till – ett systematiskt och inkluderande konfirmandarbete. Om Åhuslägret, Sverige
• Bioteknologi og menneskesyn. Fosterdiagnostikk og utviklingshemming
• Av alle og for alle?! Den norske kirkes engasjement i møte med barriererfaringer, minoritetsstress og universell utforming
• Klimaperspektiv på nasjonaldagen?

Månedens salme

Søndagsteksten

Helgetorsdag

Søndag før pinse

Pinsedag

2. pinsedag