En stjerne skinner i natt – Eyvind Skeie 75 år

Den ene barneskolen skulle så absolutt ikke ha skolegudstjeneste før jul, fikk den nye soknepresten tydelig beskjed om. Hva skulle vi gjøre? Det var jo trist at barna ikke fikk oppleve et møte med sammenhengen mellom vår julefeiring og den underfulle og glade fortellingen om barnet som englene sang om. Ja, nettopp sang om! Hva med å invitere skolen til å lage engler til å henge opp i kirken, og komme til en julesangstund under deres egen englehimmel?

Jo, det ville de gjerne! Og kunne de få begynne med å tenne adventslysene og synge «Tenn lys», slik de gjorde på skolen hver mandag? Og 6. klasse hadde allerede øvd inn «En stjerne skinner i natt» til juleavslutningen, så kanskje de kunne synge den? Selvfølgelig ble det slik. Ikke bare kom alle skolebarna og de ansatte, men foreldre, besteforeldre og søsken fylte også kirken denne desembermorgenen mens dagslyset sakte tok over for nattens mørke. En ny tradisjon var blitt til. Og jeg sendte varme takkebønner for Eyvind Skeie. Med sin unike evne til å finne fram til de dype menneskelige håp og lengsler og sette dem i samklang med Guds kjærlighet og lengsel for oss, åpnet det for et rom vi kunne gå inn i sammen: «Må jord og himmel møtes, et lys er tent for det.»

Uten å være påtrengende gir han et troens overlys over både liv og død. Han tar oss inn i og lar oss leve med i den større fortellingen om våre liv slik bare kunstneren kan.

Bredde, dybde og høyde

Bladet du nå holder i hånda, er årets siste utgave av Luthersk Kirketidende. Det kommer ut i tilknytning til jul, og derfor blir gjerne julehøytiden eller julebudskapet tematisert i lederen. Dette året gir det en takknemlig mulighet til å gratulere Eyvind Skeie med 75 fylte år, og takke for en helt usedvanlig bred og rikholdig produksjon i form av salmer, sanger, syngespill, bibelspill, bøker og samspill med et utall aktører som NRK, Trygg trafikk, og komponister fra Arne Bendiksen til Egil Hovland, Trond Kverno og Sigvald Tveit. Bare for å nevne noen.

Kanskje er det nettopp denne bredden i form og samarbeidsaktører som har gjort at noen av hans verk har oppnådd nærmest hit-status, slik syngespillet «Visst skal våren komme» fikk da det kom i 1984. Dypt forankret i Johannes Åpenbaring, hans syner og hans opplevelser i en urolig og skremmende verden der de troende er truet på livet, greier Skeie og Tveit å formidle håpet i dette bibelske universet på en måte som gjør det til håp og fortrøstning for mennesker av i dag. I sentrum av alle skremmende bilder og visjoner trer Kristus fram, som håpet om alle tings forvandling: den nyskapte himmel og jord.

Nettopp her ligger etter mitt skjønn noe av Skeies genialitet. Gjennom sine tekster evner han å kombinere det bibelske språkuniverset med enkeltmenneskets lengsel og håp, og med håpet om «jordens forvandling». Gjennom det brede utvalget av tekster finner vi økoteologen lenge før miljøsaken kom høyt på den kirkelige agendaen, han behandler sosialetiske tema, han engasjerer seg for forfulgte kristne, han er diakonal, han har tekster som utforsker og utvikler det mystiske univers, han kan være den noe refsende forkynneren, og lyttende sjelesørgeren. Han har også oversatt og gjendiktet salmer fra andre land og verdensdeler. Nå i juletiden kan for eksempel «Solbarn, jordbarn» nevnes, hentet helt fra New Zealands salmedikter Shirley Erena Murray.

I det han selv har kalt grensefeltet mellom det allmenne og det kristne fornyer han salmespråket og bruken av salmene. Som «Tenn lys» er et eksempel på, har noen av hans mest kjente salmer og sanger først blitt til i en allmenkulturell kontekst, og derfra sunget seg inn i salmeboka og gudstjenesten eller de kirkelige handlingene.

Barne-TV og begravelser

For alle som var eller hadde barn på 80- og 90-tallet, var Portveien 2 og Sesam stasjon på barne-TV en del av hverdagen. Gjennom disse seriene ga Skeie gjennom sine tekster rom for både leken og det dype alvor. Med stor innlevelse i barnets perspektiv skapte Skeie rom og språk for barns opplevelser og livets mange sider. Gjennom det fikk jeg og mange andre foreldre også språk og rom til å snakke eller synge om barnas opplevelser og følelser. Ved hjelp av Skeies varme figurer som både kunne undre seg, ta opp vanskelige ting, eller sette ord på både hverdagslige og store følelser, fikk vi hjelp til å gjøre det samme.

I disse årene kom også boka «Sommerlandet». Som med flere av bøkene til Skeie ble den skrevet ut fra en konkret hendelse, i dette tilfellet møtet med foreldre i sorg over et barn som omkom i en ulykke. I likhet med flere andre prester har jeg mange ganger lurt på hvordan jeg skulle håndtert barnebegravelser uten nettopp denne boka, og sangen «Døren låses, porten lukkes» fra nettopp Portveien 2. Det er en unik kombinasjon av en felles referanse i sangen fra barne-TV, og «Sommerlandet», som med sitt poetiske språk skaper et rom for håp, trygghet og lys i en så nattsvart opplevelse som det er å miste et barn.

Jeg tror ikke akkurat denne broen mellom allmennkulturen og det mer spesifikt kristne og sjelesørgeriske var intendert. Men den var mulig og ble til på bakgrunn av bredden i Skeies engasjement og menneskenære formidling. Boka «Sommerlandet» er i seg selv også et uttrykk for den søkende og åpne presten og teologen som lar de dypeste livserfaringer forme språk og bilder. Uten å være påtrengende gir han et troens overlys over både liv og død. Han tar han oss inn i og lar oss leve med i den større fortellingen om våre liv slik bare kunstneren kan.

En stor julehit

Dette kjennetegner også fortellingen om hans kanskje aller største «hit»: «En stjerne skinner i natt» – julesangen som lå som nr. 1 på VG-lista med Oslo Gospel Choir i ukesvis i 1992. «Teksten er som to filmer: en om julen og en om oss», har Skeie selv uttalt. Det fortidige og det nåtidige smelter sammen, og lar det som skjedde da handle om oss nå. At dette skulle bli en så stor hit, sier mye om Skeies evne til å bruke et språk og bilder som blir opplevd som meningsbærende og tilgjengelige for svært mange mennesker i vårt samfunn som ellers oppfattes som forholdsvis gjennomsekularisert.

Hører du den hemmelige sangen

Selv om disse tekstene og sangene treffer noe som tydeligvis oppleves nært menneskers mer generelle livsopplevelse, er det ikke vanskelig å få øye på Skeies forankring i gudstjenestefellesskapet, liturgien, tradisjonen og sakramentene gjennom hans diktning. Noen ganger tydelig, andre ganger mer subtilt, som lag som ligger i teksten, og som kan oppdages av den som ser og ser etter. Ikke minst er det kirkens fellesskap som et syngende fellesskap som trer fram i flere av salmetekstene hans. I «Hører du den hemmelige sangen» fra 1992, med melodi av Svein Møller, finner vi referanser til både Det gamle og Det nye testamentet. På mesterlig vis knytter han sammen kall og fellesskap, sakrament og rettferdighet, nåtid og framtid i denne hemmelige sangen, som kan høres av folket som ber og som tror på Han som er her allerede nå, og som alt skal bli underlagt en dag. Noen år senere, i 1998, ble denne salmen sunget i begravelsen for Svein Møller i en fullsatt Nordstrand kirke. Sjelden har dette syngende fellesskapet og festen som vi enda feirer med tårer og i mørke, opplevdes sterkere enn for oss som var samlet der.

Et av de siste bidragene fra Skeies hånd er andaktsboka «Det er lys der jeg går» med 366 salmer og dikt gjennom 50 år. Den ble anmeldt av Knut Grønvik i en tidligere utgave av Luthersk Kirketidende. Han skriver blant annet dette:

«Det synlige, konkrete og fysiske blir beskrevet så vi ser det usynlige tre fram, og aner hvordan det usette lyset stråler gjennom og lyser opp det vi ser og sanser rundt oss … Noen ganger vever Eyvind Skeie den jordiske og den himmelske virkeligheten sammen så den tynne hinnen brister.»

Knut Grønvik

Lys og «advents-jul»

Dette kjennetegnet på Eyvind Skeies forfatterskap ligger bak valget av denne julens salme fra oss i Luthersk Kirketidende. Selv om Eyvind Skeie selv forteller at han fremdeles leter etter salmeord som forener troen på Jesus med livsfølelsen og verdensbildet i vår egen samtid, synes vi denne salmen fra 1997 kan være en god inngang til julen 2022. Det er en adventssalme skrevet til Ung Kirkesang «Fest i Guds hus». I år, da vi får samles igjen til julegudstjenester og julefeiring etter to år med pandemi, ligger det et alvorets og uroens slør over vår julefeiring. Krig i Europa og usikre tider preger oss. Kanskje blir det for mange av oss en «advents-jul», der vi sterkere enn før ser etter og ser fram mot han som skal komme igjen slik at «gode ting kan skje». I det får vi samtidig ta vare på og la oss berøre av glimtene, håpet, ordene, tonene og lyset.

Takk til Eyvind Skeie, som stadig hjelper oss med det.

Med denne salmen ønskes alt godt for julehøytiden til alle våre lesere.

Øvrig innhold:

Artikler:

• Linjer i menighetsrådets historie 1920-2022
• Eit opprop for den kristelege nasjonalismen i vårt land?
• Bibel, empiri og kristen etikk
• Hva gjør kirken når krisene står i kø?

Bokmelding

Søndagsteksten

Nyttårsdag/Jesu navnedag

Kristi åpenbaringsdag

2. søndag i openberringstida

3. søndag i åpenbaringstiden

4. søndag i åpenbaringstiden