Å leve av sin tro

Tjenesten med ord og sakrament, møtet med menneskene, arbeidet med de store spørsmålene i livet – det ligger sterke drivere for mening og engasjement i prestens tjeneste.

Samtidig er prestetjenesten et yrke der den nære forbindelsen mellom personlig engasjement og profesjonell rolle kan være krevende. Det gjelder ikke minst når tjenesten vi er en del av møter motbakker. Kolleger forteller at de kjenner det som en personlig belastning og avvisning når tallene går nedover og oppslutningen om kirken svekkes. Dette er utfordringer som ikke bør overlates til den enkelte prest, men fanges opp i et felles kirkelig og teologisk arbeid.

Vi er inne i tiden for innhenting av statistikk og årsoversikter, også for kirken. Vi hører at færre deltar på arrangementer, slik de også gjør for kultur- og organisasjonsliv i andre sammenhenger. Mye tyder på at koronaen har sine ettervirkninger. For kirken handler det i tillegg om langsiktige endringer i folks tenkemåte og engasjement. Den utviklingen er ikke ny. Likevel kan endringen oppleves mer eksistensiell der vi er nå. Kirken har ikke lenger en like selvsagt plass, verken på samfunnsarenaer eller i folks liv, som den hadde bare for noen år siden.

En offensiv handling i møte med en snikende motløshet kan ikke skje uten et skjerpet teologisk og eksistensielt arbeid som gjør tydelig hva kirken har å bringe inn i vår tid.

De følelsesmessige konsekvensene

Blant følgene av «å miste selvsagtheten, er at kristendom blir sett på som fremmed og kuriøst, ja dumt», skrev Åste Dokka i en kommentar i Vårt Land før jul. Hun fortsetter: «Vi er vant med å snakke om sekulariseringa av samfunnet, men vi er lite vant med å snakke om de følelsesmessige konsekvensene av den.» (VL 3.12.22) Dette er en problemstilling som har relevans for alle kirkelige medarbeidere, ikke minst for prester.

Knapt noen av oss vil være uberørt når omgivelsene i fallende grad anerkjenner det vi tror på og arbeider for. Sosiologene snakker om plausibilitetsstrukturer i endring. Prestekolleger kan fortelle om belastningene ved å kjenne seg som ensomme bærere av tro i stadig mer sekulære kontekster. Om å kjenne seg strukket mellom frimodighet og forlegenhet, om å kjenne at andres tvil setter spor i egen tro. Og i tillegg, utfordringen som blir forsterket i autentisitetens tidsalder, å skulle formidle troen også når en selv har vanskeligheter med å ha noe å formidle.

Tiltak som treffer

Presteforeningen har fulgt opp saken i sin strategi og handlingsplan. Her sies det at de vil arbeide for at arbeidsgiver har tilgjengelige tiltak i møte med sårbarhet og slitasje som følge av at prester «lever av sin tro».

Man kan innvende at prestene verken i bokstavelig eller overført betydning «lever av sin tro». Det fysiske levebrødet er forankret i økonomiske mekanismer som samfunnet og kirken har bygget opp. Åndelig står presten i en sammenheng der kirkelig fellesskap og tradisjon, liturgi og teologi legger fundamenter for tjenesten. Det kan avlaste trykket fra en alt for subjektiv oppfatning av troen i tjenesten. Like fullt står den enkelte prest med et ansvar både for å lede seg selv og andre i det å leve med troen. Når prester opplever utfordringer nettopp på dette punktet, er det gode grunner for å stoppe opp.

Det er ikke uten videre gitt hvilke arenaer, eller «tiltak» som Presteforeningen sier, som vil være de beste for å møte den sårbarheten det snakkes om. Tematikken i grenselandet mellom personlig tro og forkynt teologi vil være noe som i stor grad må bearbeides av den enkelte prest. Det ligger som et grunnleggende premiss i rammen av den friheten og selvstendigheten som profesjonen krever, noe som også ligger som en forutsetning i ordinasjonsløftet. Arbeidsgiver kan legge til rette for ABV-grupper, retreater, eller frirom der den enkelte prest kan arbeide med utvalgte tema gjennom «studium og bønn». I en hektisk arbeidshverdag er dette viktig. Det er likevel ikke gitt at vi med tiltak som dette tar tyren ved hornene når det gjelder utfordringene i møte med vår tids samfunnsendringer og sekularisering.

Sette seg sammen

En offensiv handling i møte med en snikende motløshet kan ikke skje uten et skjerpet teologisk og eksistensielt arbeid som gjør tydelig hva kirken har å bringe inn i vår tid. Dette arbeidet kan heller ikke utføres uten at vi setter oss sammen – prester med ulike typer teologi og erfaringsbakgrunn, og fagteologer som fra sine ståsted fanger inn hva som rører seg i tiden, på eksistensielt plan og i teologien. Klarer vi å skape frie, åpne rom der teologi og erfaring, tidsånd og tradisjon, tro og tvil, fag og person kommer i et dynamisk samspill? Da har vi forhåpentligvis kommet et viktig skritt videre på veien.

Som et ledd i sin satsing har Presteforeningen utfordret de teologiske lærestedene til å tilby en videreutdanning som tar opp utfordringene. Med det som utgangspunkt har MF, TF, VID og Presteforeningen gått sammen om et kurstilbud som utlyses denne våren nettopp under overskriften «Å leve av sin tro». Et slikt kurs kan ikke bare bli et sted der man lærer seg et pensum og gjengir andres tenkte tanker i et akademisk språk. Det må fremfor alt bli et fritt og åpent rom der kolleger med ulik bakgrunn kan sette seg ned og tenke sammen om vår fremtid som troende i tiden og i kirken.

I dette nummeret av LK kan du lese flere bidrag som på hver sine måter handler om måten vi som kirke møter fremtiden på. Gjennom professor Terje Hegertuns avskjedsforelesning på MF fra i fjor høst om Third Article Theology henter vi inspirasjon fra den internasjonale pentekostale tradisjonen. Vi hører om en teologi som blant annet «ønsker å fange opp tidens puls og ha et erfaringsnært språk». Sokneprest Torstein Nordal viser til satsingen på menighetsutvikling og «Kirka vår» og peker på betydningen av relasjonell ledelse og etisk refleksjonsveiledning som nyttige bidrag til utøvelsen av ledelse i kirken. I et innlegg fra teolog og filosof Espen Ottosen videreføres debatten med Harald Hegstad om homofilt samliv. I klimaspalten deler professor Jan-Olav Henriksen refleksjoner om hvordan solidarisk ansvarlighet utfordrer og forplikter oss som individer og samfunn i vår tid. Her er det nok å bite i. God lesning!

Øvrig innhold:

Artikler og innlegg

• Third Article Theology – en teologisk tilnærming
• Etisk refleksjonsveiledning – bidrag og bindeledd for ledelse i kirken
• Homofilt samliv og ekteskapsbrudd
• Klimakrisens utfordringer til solidarisk handling

Månedens salme

Søndagsteksten

Fastelavnssøndag

Askeonsdag

1. søndag i fastetiden

2. søndag i fastetiden

3. søndag i fastetiden