Rekruttering og ivaretakelse av teologistudenter og ansatte

Den norske kirke har en rekrutteringskrise. Det gjelder alle de kirkelige stillingene, også prestestillinger.

Rekruttering omfatter en rekke komplekse prosesser, og kirken, nasjonalt og lokalt, må til enhver tid arbeide sammen med utdanningsinstitusjoner og andre for å finne gode løsninger på krisen. Da må vi også tørre å snakke om handlingsrom og ledelse, arbeidskrav og krav til kompetanse.

Tallene fra Samordna opptak viser at det i år var totalt 81 søkere som har fått tilbud om plass på profesjonsstudiet i teologi ved norske høyskoler og universitet. Det er en liten oppgang fra 73 i 2021 og 74 i 2022. Det er også gledelig at MF vitenskapelig høyskole melder om sterke søkertall til Erfaringsbasert master: Prest. Samtidig viser aldersgjennomsnittet på presteskapet i Norge at krisen likefullt er et faktum.

Spørsmål knyttet til rekruttering og ivaretakelse av studenter og ansatte er komplekse. Aktører på ulike nivå må arbeide sammen for å forsøke å løse krisen. Dette nummeret av Luthersk Kirketidende tar utgangspunkt i et prosjekt som ble gjennomført i Bjørgvin bispedømme i vår, hvor unge teologistudenter og prester ble invitert med på en samling i Austevoll, en liten øykommune utenfor Bergen. Samlingen ble blant annet opptakten til en kronikk med overskriften: «Kirken må våge å ta smertefulle grep.» Innlegget fikk stor oppmerksomhet, og i debatten som fulgte ble det tydelig at samtalen om rekruttering og ivaretakelse av studenter og ansatte, også handler om strategisk ledelse. Det handler om tydelighet knyttet til krav og kompetanse, ledelse og handlingsrom.

For å starte med det siste først. En av de tydeligste tilbakemeldingene fra samlingen i Austevoll var at formen på samlingen var viktig. Domprost i Bjørgvin, Gudmund Waaler, hadde i planleggingen tatt utgangspunkt i sine erfaringer med læringsmodellen som kalles reverse eller flipped classroom. En slik læringsmodell kan ta mange former, men i Austevoll var samlingene lagt opp slik at flere av de unge teologistudentene/prestene hadde blitt utfordret til å dele sine erfaringer gjennom korte innledninger. Vedkommende som hadde innledningen, ledet også den videre samtalen om temaet. Stiftsdirektør og de to prostene som deltok på samlingen, bidro inn i samtalene der hvor det var naturlig. En tydelig tilbakemelding i etterkant var den som Jan Ove Fjelltveit gjengir i sin artikkel: «Det var fint å være på en samling der det ikke stadig ble sagt: ‘Dette har vi prøvd før’.»

I debattinnlegget som fulgte kom de 11 teologistudentene og unge prestene med noen tydelige utfordringer til kirkens ledelse. Utfordringene var knyttet til spørsmål om hva vi som kirke gjør i møte med en ny tid. Hvilket handlingsrom finnes for dem som er på vei ut i, eller som står i, tjeneste i kirken? Et av de mest konstruktive innspillene i debatten kom fra Trond Skard Dokka som i sitt innlegg i Vårt Land 16. mai i år, blant annet peker på utfordringer knyttet til gudstjenestens form. Det kan oppleves kunstig når en gudstjeneste rigget for en katedral skal feires med bare noen få deltakere. «Det arbeid som ikke tåler å være lite, vil heller ikke tåle å bli stort», skriver Dokka, og utfordrer oss med det til å tørre å tenke radikalt nytt om gudstjenestens form. Dokkas utfordring kan dermed være viktige innspill til kirkens videre diskusjon om handlingsrom i det kirkelige arbeidet, også i forhold til gudstjenesteform. Dette er en viktig samtale, ikke minst når pendelsvingningene etter den vidstrakte liturgireformen har ført til innstramminger og mindre valgfrihet enn tidligere. Ingen er tjent med en kirke som blir for trang. Det trengs et visst slingringsmonn for at både prester, frivillige, andre ansatte og menighet skal både vokse og trives, ikke minst i møte med en ny tid.

Et annet viktig punkt som trekkes frem som avgjørende i all rekruttering, er tydelighet knyttet til krav og kompetanse. For å tiltrekke seg både studenter og etter hvert også søkere til ulike stillinger, fordrer det en tydelighet fra arbeidsgiver, og i dette tilfelle kirkens ledelse, på hvilke arbeidskrav som ligger til stillingen og hvilken kompetanse som kreves for å kunne utføre jobben på best mulig måte. Når synkende deltakertall tvinger oss til å gjøre ting på nye måter, og når rekrutteringskrisen har ført til at både kirken og utdanningsinstitusjonene har hatt behov for å tenke både nytt og kreativt om rekruttering til kirkelig tjeneste, blir det stadig mer krevende å svare enkelt på dette. I år er det mer enn dobbelt så mange søkere til Erfaringsbasert master: Prest ved MF enn det er til profesjonsstudiet i teologi på samme sted. Hva gjør det med profesjonsstudiet i teologi dersom denne utviklingen fortsetter? Som luthersk kirke er det gode grunner til å holde frem viktigheten av den teologiske kompetansen som ligger i profesjonsstudiet, samtidig som vi også tenker fleksibilitet og rekruttering. Når det ikke lenger er teologistudenter studiestedene tjener penger på, blir det særlig viktig for kirken å være tydelig på hvorfor teologisk kompetanse er så viktig at profesjonsstudiet bør opprettholdes. Et annet spørsmål er hvorvidt kirken i fremtiden skal stille særlige kompetansekrav knyttet til enkelte lederstillinger, eller ikke? I bunnen av alle disse spørsmålene ligger det store spørsmålet om hvilken rolle teologien spiller i den offentlige samtalen. Og: På hvilken måte har kirken et ansvar for at teologiens rolle, også i samfunnsdebatten, videreføres? Heldigvis har det de siste årene kommet på plass gode ordninger som for eksempel Prest under utdanning, som sørger for at teologistudenter kan jobbe som prest samtidig som det tilrettelegges for at de skal kunne fullføre studieløpet. En slik løsning vil imidlertid ikke være svaret på disse spørsmålene alene.

Susanne Feste Ingebrigtsen er teologistudent og ansatt i St. Jakob kirke i Bergen. Hun skriver i dette nummeret om egne erfaringer fra både Dnk og Church of England i artikkelen «Ivaretakelse av unge prester/prestestudenter». Teologistudent Karoline Ramsdal, som i år også har hatt en deltidsstilling som prestevikar i Bergensdalen prosti i Bergen, fokuserer i sin artikkel om viktigheten av god ivaretakelse underveis i studieløpet og deler sine erfaringer fra vårens samling for teologistudenter og unge prester i Austevoll. Det samme gjør stiftsdirektør i Bjørgvin, Jan Ove Fjelltveit, i sin artikkel «Hvordan ta vare på nye ideer og talenter?». Til slutt skriver rådgiver for Bispemøtet i Dnk, Marita Solberg Bjerke, om hvordan det fra nasjonalt hold og fra Bispemøtets side, jobbes systematisk med ivaretakelse og rekruttering gjennom Veien til vigslet tjeneste og Innføringsprogrammet for nye prester.

Rekrutteringskrisen i Den norske kirke er reell, og i møte med de mange utfordringene kan det være lett å miste motet. Da trenger vi å bli minnet om at vi står i en sammenheng som er større enn oss. Eller som Susanne FesteIngebrigtsen skriver i sin artikkel: «Så er det viktig å få et sted å ventilere, med andre som forstår de ulike utfordringene en til tider står i og som kan minne meg på hvorfor jeg ikke tross alt velger å bli prest, men ser på det som en unik mulighet til å peke på korset, på han som kaller oss alle til tjeneste for sitt rike.»

Temanummer: Utfordring, kall og ivaretakelse

Øvrig innhold:

Artikler og innlegg

• Ivaretakelse av unge prester/prestestudenter
• Det kom en ferje til Austevoll
• Hvordan ta vare på nye ideer og talenter?
• Rekruttering og ivaretakelse på vei mot kirkelig tjeneste

Månedens salme

Søndagsteksten