Et skritt videre

Ingen prostifellesråd

Debatten om kirkelig organisering er ikke ny, og den er heller ikke enkel. Tidvis har den vært så vanskelig å trenge inn i at den har opplevdes å være for spesielt interesserte. Det er en utfordring i seg selv når debatter blir så vanskelige å følge at bare noen få tør å uttale seg. Fjorårets brede høring skulle imidlertid gi både menighetsråd, bispedømmeråd, fagforeninger, fakulteter og ikke minst kommunene mulighet til å si sin mening. Mange benyttet anledningen. Materialet som kom inn er enormt, og det ligger et stort arbeid bak den kategoriseringen og analysen som nå foreligger.

Et av høringens tydeligste svar, er at det lokalt er forsvinnende lite støtte for å organisere kirken rundt såkalte prostifellesråd.

Et av høringens tydeligste svar er at det lokalt er forsvinnende lite støtte for å organisere kirken rundt såkalte prostifellesråd. Etter veivalget i 2016, var prostifellesrådene tenkt å være en minste felles multiplum-løsning som mange kunne enes om. Slik ble det ikke, og planen for veien videre må endres.

Kirkerådet har på sine siste møter behandlet saken om kirkelig organisering. Intensjonen er fortsatt å følge den opprinnelige tidsplanen. Den går ut på at Kirkemøtet i 2022 kan foreta viktige prinsippvedtak som gjør at ny kirkelig organisering kan vedtas på Kirkemøtet i august 2023. For å få dette til, har det vært avgjørende å få på plass noen grunnleggende premisser.

Kirkerådets myndighet

Et uttalt hovedmål med ny kirkelig organisering har vært å få én arbeidsgiverlinje. Dersom dagens to linjer skal slås sammen, må det med nødvendighet bety en overføring av arbeidsgiveransvar, enten fra rettssubjektet Den norske kirke (rDnk) til soknene eller fra soknene til rDnk. For å kunne tegne opp ulike modeller knyttet til disse to linjene, måtte Kirkemøtets juridiske handlingsrom avklares. To advokatfirma ble bedt om å se på saken. Advokatfirmaet Hjort konkluderte med at Kirkemøtet trolig ikke har rettslig adgang til å overføre arbeidsgiveransvar fra soknene til rDnk. Advokatfirmaet Wiersholm derimot, konkluderer med at rammene i tros- og livssynsloven gir Kirkemøtet kompetanse til å overføre arbeidsgiveransvar. Kirkerådets juridiske avdeling har landet på at Kirkemøtet trolig har myndighet til å vedta en slik overføring.

To modeller

På møtet i mars ba Kirkerådet rådets administrasjon om å tegne opp to modeller. Én modell med utgangspunkt i at arbeidsgiveransvaret er lokalt forankret og én modell hvor arbeidsgiveransvaret er nasjonalt forankret. Dersom slike modeller rendyrkes, forsvinner debatten raskt tilbake i gamle skyttergraver. Modellene må derfor tegnes opp med kompenserende tiltak som er tenkt å oppveie eventuelle svakheter ved de ulike modellene. I den fortsatte debatten vil det likevel være avgjørende å minne om at modellene ikke står i et kontinuum i forhold til hverandre. De kan gjøres likere og føres nærmere hverandre, men når alt kommer til alt er de likevel grunnleggende atskilt. Det store skillet går på hvorvidt arbeidsgiveransvaret er forankret lokalt eller nasjonalt.

Risikovurdering

Det skal altså tegnes opp to modeller, begge med mulige kompenserende tiltak. Utover dette vil det være viktig å se på hvilke elementer i en ny organisering som eventuelt er modelluavhengige. For både Kirkeråd og Kirkemøte vil foreløpige økonomiske beregninger kunne spille en avgjørende rolle. I tillegg vil det være nødvendig å fremlegge en risikoanalyse knyttet til begge modellene.

Hvor lurt det er av rDnk, i en tid hvor rekrutteringskrisen har rammet alle bispedømmene, å frasi seg arbeidsgiveransvaret for sine over 1300 prester som gjennom sine fagforeninger i høringen tydelig har svart at de ønsket å forbli ansatt på nasjonalt plan?

En risiko som allerede er løftet frem i forhold til modellen med nasjonalt forankret arbeidsgiveransvar, er risikoen for at rDnk skal få en rettssak mot seg dersom noen sokn nekter å gi fra seg arbeidsgiveransvaret. I møte med en slik trussel vil det imidlertid også måtte være nødvendig å stille seg spørsmålet om hvor lurt det er av rDnk, i en tid hvor rekrutteringskrisen har rammet alle bispedømmene, å frasi seg arbeidsgiveransvaret for sine over 1300 prester som gjennom sine fagforeninger i høringen tydelig har svart at de ønsket å forbli ansatt på nasjonalt plan?

Veien videre

Debatten om kirkelig organisering er inne i en ny og avgjørende fase. Det er viktig at samtalen
holdes både åpen og bred i tiden fremover, både inn mot høstens Kirkemøte, men også i forhold til neste år. Til tross for at høringen om Müller-Nilssen-rapporten ikke nødvendigvis har gitt oss alle svarene, har den i alle fall gitt oss verdifull kunnskap å ta med i det videre arbeidet. Fjorårets høring førte oss ikke tilbake til start, men den tok oss et skritt videre på veien mot ny kirkelig organisering. Og målet med organisering må alltid være hvordan kirken på best mulig måte kan være kirke, også i en ny tid. Og da må vi, som det sies i en av artiklene i dette nummeret: «Ta i betraktning de viktige
sosiale endringene som skjer i samfunnet vårt, og se det som et kall å være en misjonal kirke».

Sitatet over er hentet fra anbefalingene som kommer ut av det nordiske dåpsprosjektet «Baptism in times of change», og i dette nummeret kan du lese to artikler som begge har sitt utspring i prosjektet. «Dåp i forandringens tid: Lærdommer fra et nordisk prosjekt» er skrevet av Björnsdóttir, Evertsson, Hegstad, Jørgensen, Komulainen og Tillberg. Prosjektets anbefalinger kan leses i artikkelen «Anbefalinger fra det felles nordisk-lutherske prosjektet «Dåp i forandringens tid» / «Baptism in times of change». I artikkelen «Ikke helt i mål – en uforløst konversjonshistorie» gir biskop emeritus Tor B. Jørgensen en kommentar til Bernt T. Oftestads siste bok «Veien og målet – en konversjonshistorie». Som vanlig finner du også gode tekstgjennomganger som forhåpentligvis kan gi god inspirasjon i arbeidet med vårens gudstjenester.

God lesning!

Øvrig innhold:

Artikler

• Dåp i forandringens tid: Lærdommer fra et nordisk prosjekt
• Anbefalinger fra det felles nordisk-lutherske prosjektet «Dåp i forandringens tid» / «Baptism in times of change»
• Ikke helt i mål - en uforløst konversjonshistorie
• Når går vi fra å være det undrende menneskebarnet i Salme 8 til å bli Babels mye-vil-ha-mer-slekt?

Månedens salme

Bokmelding

Søndagsteksten

5. søndag i påsketida

Grunnlovsdagen

6. søndag i påsketida

Kristi himmelfartsdag

Søndag før pinse