Hva lengter du etter?

«Etter 21 år som prest er jeg helt sikker – stillhetsarbeid, retreat og åndelig veiledning (forstått som: «En hjelp til å utdype min relasjon til Gud») er helt nødvendige forutsetninger for min prestetjeneste.»

Dette skriver Elisabet Y. Guthus, prost i Vestre Aker i Oslo, i en av de seks artiklene om Åndelig veiledning som du får i dette temanummeret.

I begynnelsen av 2000-tallet lyste Presteforeningen i samarbeid med MF ut et innføringskurs i «Åndelig veiledning», forkortet ÅVL. Kurset fikk rekordpåmelding og måtte doble kapasiteten! Tiden virket overmoden.

Men hva gjorde at Den norske kirke henvendte seg til en veiledningstradisjon basert på Ignatius av Loyolas «Åndelige øvelser», de katolske St. Josephsøstrene på Nesøya, og den økumeniske retreatbevegelsen i Norge? Hvilke spor hadde ledet dit, og hvilke spor ledet oss som deltakere dit? Var det noe vi lengtet etter?

Det er den virkelige og handlende Gud som er teologiens kilde og orienteringspunkt, ikke hva vi greier å forstå, kategorisere, beherske eller kontrollere. Kanskje var det erfaringen av det vi lengtet etter.

Som teologer er vi vant til å tilegne oss kunnskap og metoder som skal sette oss i stand til å «beherske og kontrollere, å tenke om Gud ved hjelp av vår egen kløkt og innsikt, i stedet for å søke visdom fra levende kilder og bøye oss innfor mysteriet», som Geir Otto Holmås skrev i magasinet STREK for noen år siden. Fagteologien gir oss viktige innsikter, og gjør oss i stand til å reflektere og samhandle på et høyt akademisk nivå. Og fagteologien gir oss absolutt innsikt i hvordan Gud har handlet og handler i verden og historien. Men hva nå, og hva med meg, som menneske, teolog, prest?

I Knut Grønviks artikkel «Gå og lær» får du et historisk tilbakeblikk på hvordan vi endte opp med et innføringskurs i Åndelig veiledning. Det er en finurlig og overraskende historie om hvordan en riksevangelist i Misjonsforbundet fant en gammel bok av Ignatius av Loyola på et antikvariat tidlig på 1950-tallet, som førte til at jeg var blant de heldige som fikk plass på dette innføringskurset. Noen ville kanskje både tenke og kritisere hele ideen for å være et sidespor, eller noe som førte oss ut av vår lutherske arv og tradisjon.

En Gud som møter meg

Erfaringen var motsatt. Og nettopp erfaring er et av kjerneordene i den åndelige veiledningen. Hva lengter du etter, hva erfarer du? Hvordan møter Gud deg i din lengsel, og hvordan taler og handler Gud med deg i den erfaringen? For å finne ut av det, er den kontemplative lesningen av Bibelen, bønnen, stillheten, samtalen og de åndelige øvelsene måter å få hjelp til å fortolke erfaringene. Slik kan jeg bli stadig mer kjent med Gud som Luther beskriver slik i forklaringen til det første budet: «En gud kaller vi det en skal vente seg alt godt av og ta sin tilflukt til i all sin nød.»

En gud er det en skal vente seg alt godt av! Hvis jeg skal oppsummere den viktigste erfaringen med dette innføringskurset, og den kursen det ga meg videre gjennom livet og prestetjenesten må det være akkurat dette: Gud vil meg alt godt, og bruker alle slags måter å vise meg det på. Det samme vil Gud for alle jeg møter, ja, for alle mennesker og hele verden.

May Bente Matre skriver i sin artikkel: «Jeg møtte en Gud som var nær, stor, raus, og som vil noe med våre liv. Noe som er i samklang med den vi dypest sett er. En Gud som vil hele, gi påfyll, utfordre, samarbeide og fortsette å skape.»

Åpen for overraskelser

Jeg kan få oppdage og erfare stadig mer av hvordan Gud handler med meg, med kirken og verden når jeg lytter med hjertet og leter med ærlighet om hvem jeg er, hvor jeg er i livet, hva som skjer i meg. «Å åpne seg opp mot Gud er det motsatte av å kontrollere eller kategorisere. Det handler om å være åpen for overraskelser og det som er nytt», skriver Sigurd Bakke. Peter Halldorf sier «den vei den enkelte går, går den også for kirken».

Finner vi en virkningshistorie i Den norske kirke etter dette første innføringskurset i Åndelig veiledning for 20 år siden? Har det hatt, og har det noen betydning for kirkens liv i verden, i Norge, i lokalsamfunnet, i møte med enkeltmenneskene?

Henry Nouwen, den katolske presten og forfatteren, skriver i boka «To og to ble de sendt. Tanker om kristent lederskap»: «Det er ikke nok at fremtidens kristne ledere er moralske, velutdannede, innsatsvillige og i stand til å møte brennende utfordringer på en kreativ måte. Alt dette er verdifullt og viktig, men det er ikke kjernen i kristent lederskap. Det sentrale spørsmålet er om fremtidens ledere virkelig er Guds menn og kvinner, mennesker med et brennende ønske om å leve i Guds nærvær, lytte til Guds stemme, skue Guds skjønnhet, berøre Guds inkarnerte Ord og fullt ut smake Guds uendelige godhet.»

Å ville vel

20 år etter dette første innføringskurset i ÅVL får du refleksjoner fra prester fra Borg, Oslo, Bjørgvin, Nidaros og Tunsberg bispedømmer. Det er spennende lesning, med noen felles erfaringer. For uavhengig av om noen av oss gikk veien videre til selv å gi åndelig veiledning som et spesifikt tilbud, så gjennomsyrer det vi fikk med oss både liv og prestetjeneste. Feltprest Terje Salvigsen oppsummerer det slik i sin artikkel: «Det viktigste har trolig vært at jeg har fått en grunnleggende følelse av at Gud vil meg vel, at jeg ofte har satt høye krav til meg selv og derfor ikke maktet å la Guds nåde prege mitt liv. Det vil jeg gjerne dele med mennesker jeg møter i jobben.»

Les og bli inspirert!

Temanummer: Åndelig veiledning

Øvrig innhold:

Artikler og innlegg

Gå og lær!

Åndelig veiledning – i et liv og i et bispedømme

Stillhetsarbeid, retreat og åndelig veiledning som en nødvendig del i prestetjenesten

Åndelig veiledning i den vanlige prestehverdag

Åndelig veiledning – Hva, hvor, hvem og hvordan?

Åndelig veiledning – Hva er det jeg tilbyr?

Om Bibel og erfaring

Hva er det som skal til, dere?

Søndagsteksten

4. søndag i fastetiden

Maria budskapsdag

Palmesøndag

Skjærtorsdag

Aktuelt