Fra "Å kom nå med lovsang" til "Gjendines bånlåt" - 10 år med N13

Historien fram dit var lang og omfattende: Allerede i 2005 vedtok Kirkerådet at en ny salmebok skulle være en del av gudstjenestereformen. En prosjektgruppe og flere underkomitéer var i sving, og i artiklene i dette temanummeret får du flere detaljer fra historien om N13 – det er bare å glede seg!  

For kirke og hjem

Den nye salmeboka ble lansert med en ambisiøs undertittel: Norsk salmebok 2013: for kirke og hjem. Sjangerbredden var kraftig utvidet, og mange nye salmer fra inn- og utland fikk plass. For første gang kom det salmer på samiske og kvensk språk med, og så mange som ca. 50 salmer har firstemmig sats. Den nye salmeboka skulle vise at «kirken er grunnfestet både i lokalmiljøet og i et verdensvidt fellesskap», som det står på presentasjonen av salmeboka i  netthandelbutikken.

Siden reformasjonen har salmesangen fylt funksjonen som felles-skapende trosuttrykk og pedagogisk virkemiddel, og som trosutøvelse for den enkelte. Mange av oss som leser Luthersk kirketidende har vokst opp med at vi sang salmer på skolen. Som årgang -67 er jeg av de aller siste årskullene som begynte og sluttet dagen med salmesang og Fadervår. Slik ble salmer en del av det vi kunne, som gangetabellen eller alfabetet. Og det er like slående hver gang det er andakt på alders- og sykehjemsinstitusjoner, ikke minst med demente: De gamle salmene sitter som spikret, de er i sannhet «salmer for kirke og hjem» i den forstand at de samme salmene ble sunget både i kirken og på skolen. Da kunne man også synge dem alle andre steder, ikke minst hjemme! For mange har bibel, bønn og salmebok vært en del av hverdagslivets faste rutine, og selv om det er noen del som holder på denne fine tradisjonen den dag i dag, ville det vært interessant å vite hvor mange som faktisk synger salmen eller salmeverset sånn helt for seg selv eller sammen med den en bor sammen med. Jeg tror ikke det er så mange som gjør det lenger. Generelt er det å synge i langt mindre grad enn før noe vi bare gjør hvis det ikke er i organiserte former. Når det kommer til salmesangen har også den fått en annen plass og status enn i tidligere tider. Det vitner ikke minst de mange julekonsertene om, der salmene tar mer form av kulturobjekter enn som trosuttrykk.   

Salmesangens plass i samfunnet

Derfor var det interessant og til dels oppsiktsvekkende å erfare den store interessen og oppmerksomheten den nye salmeboka fikk da den ble lansert, noe «Salmeboka minutt for minutt» på selveste rikskanalen var et bemerkelsesverdig uttrykk for. Selv overhørte jeg en samtale mellom sjefen og en ansatt på den lokale bensinstasjonen som vurderte å ta inn salmeboka for salg fordi opptil flere hadde spurt etter den i kjølvannet av NRKs salme-sakte-TV. Det er ikke tvil om at det ble jobbet godt i kulissene for denne oppmerksomheten. All ære til det arbeidet, og det brede og synlige nedslagsfeltet det fikk!  

Den nye salmeboka traff en klangbunn i folk. Jeg vil tro at den klangbunnen til dels og blant annet er dannet av vår nære fortids enhetskultur, med fellessang og pugging av salmevers, og dels ønsket om at den nye salmeboka skulle romme en enda større bredde av vår tids globale, lokale og individuelle utfordringer og språklige og musikalske uttrykksformer. Det har resultert i at N13 ble en salmebok med sanger «for kirke og hjem», der noen egner seg best til gudstjenestelig sangbruk, og noen best hjemme, slik overskriften på denne lederen peker mot. Men også i hjemmene i form av avspilling av salmer formidlet av profesjonelle artister, ikke minst julesalmene.  Med sin sjangerbredde og språklige mangfold er ønsket også at flere av oss skal få kjenne seg hjemme i det salmesyngende fellesskapet, slik kirkehistorikeren Per Kristian Aschim skriver om. Samtidig gjenspeiler også den nye salmeboka den forholdsvis nye dreiningen mot salmen som kulturobjekt, noe hymnologen David Scott Hamnes skriver mer om i sin artikkel.

Håpet for framtida

Prosessen rundt den nye salmeboka bidro til å få fram i lyset et vell av nye salmediktere. Vår tids digitale muligheter gir oss muligheter til å ta disse raskt i bruk, noe Kirkerådets salmedatabase gir tilgang til. Denne salmedatabasen fortjener langt større oppmerksomhet og bruk enn den får i dag! Herved er utfordringen gitt til oss som har ansvar for gudstjenester og andre salmesyngende fellesskap.

En salme er en sang som synges, skriver Carl Petter Opsahl. Med ansvar for å utdanne prester i fagene liturgikk og hymnologi gir han helt konkrete tips til hvordan ta denne skattkista og «verktøyskrinet» som N13 er i bruk. For sånn er det jo: det er kirken som må ta ansvar for at salmesangen skal få fortsette å leve og utvikle seg i folket. Arbeidet med N13, lanseringen av N13 og bruken av hele boka, med dens bønner og liturgier viser at det er et åpent og takknemlig rom for salmesangen i vår tid. Den modige utvidelsen av sjangere og språk, og våre nye flotte salmediktere viser oss at det også er håp for framtida.

Å kom nå med lovsang!

Med dette preludiet til tre meget lesverdige artikler, samt en ny gjendiktning av julesalmen «In the Bleak Midwinter», ønskes våre lesere en riktig god og salmesyngende jul. Å kom nå med lovsang i kirke og hjem og gjerne alle andre steder!

Sitat: Det var interessant og til dels oppsiktsvekkende å erfare den store interessen og oppmerksomheten den nye salmeboka fikk da den ble lansert, noe «Salmeboka minutt for minutt» på selveste rikskanalen var et bemerkelsesverdig uttrykk for.

I dette temanummeret markerer vi at salmeboka fyller 10 år i år. Vi trykker tre artikler knyttet til dette:

• «Salmesang, fremmedhet og fellesskap. En salmekollasj med betraktninger» av Per Kristian Aschim
• «Norsk salmebok 2013-2023» av David Scott Hamnes
• «En salme er en sang som synges. 10 år med Norsk salmebok 2013» av Carl Petter Opsahl

I tillegg finner du bokanmeldelse, søndagsteksten og en ny gjendiktning av «In the Bleak Midwinter»

God lesning!