MF-professor med standardverk om tidligkristen kunst

Ett av hans primære interessefelt har vært bruken av bibelske motiver i den tidlige kristne gravkunsten i Roma. Dette var et felt han også arbeidet med da han i ett år var ansatt ved Det norske instituttet i Roma for snart 20 år siden.

Den nye monografien kom ut i år i den velrennomerte serien Supplements to Vigiliae Christianae på forlaget Brill i Nederland.

To beslektede spørsmål

Boken behandler to ulike, men beslektede spørsmål. Det første spørsmålet er knyttet til det faktum at velstående kristne i Roma utsmykket sine sarkofager og gravkamre med et utvalg scener fra Det gamle og Det nye testamentet, f.eks. Daniel i løvehulen, Abraham som (nesten) ofrer sin sønn og Jesus som helbrederen den lamme.

Spørsmålet reiser seg: Hvorfor valgte man nettopp disse motivene? Den vanlige oppfatningen innen forskningen har vært at de reflekterte tidligkristne bønner, men Hvalvik har dokumentert at de aktuelle bønnene er langt yngre.

Basert på en rekke tidligkristne tekster har han lansert en ny og mer plausibel forklaring, nemlig at de bibelske scenene i gravkunsten først og fremst fremstiller personer som var kjent for sin tro, rettferdighet og gode livsførsel – dyder den avdøde ønsket å bli assosiert med.

De bibelske scenene i gravkunsten først og fremst fremstiller personer som var kjent for sin tro, rettferdighet og gode livsførsel – dyder den avdøde ønsket å bli assosiert med.

Det andre spørsmålet gjelder forståelsen av et motiv som i forskningen benevnes med det latinske navnet Dominus legem dat – «Herren gir loven». Det blir av mange omtalt som det mest omdiskuterte motivet i tidligkristen kunst. Det fremstiller (i sin enkleste form) Kristus med en åpen bokrull i venstre hånd og høyre arm hevet i en talegest – flankert av apostlene Peter og Paulus.

Dette er høyst bemerkelsesverdig siden de tre aldri opptrer sammen i noen bibelsk tekst. Motivet forekommer ca. 50 ganger, som oftest på sarkofager sammen med bibelske motiver, mange av dem funnet i tilknytning til den gamle Peterskirken i Vatikanet.

Tidligere ble motivet omtalt som traditio legis – «overleveringen av loven», men dersom det skulle være tale om overlevering av bokrullen, ville den være sammenrullet og overlevert med høyre hånd. Ordene Dominus legem dat er skrevet på den åpne bokrullen i noen versjoner av motivet og indikerer (sammen med Kristi løftede høyre arm) at Kristus proklamerer noe, nemlig sin lov.

Kristus som lovgiver

Men hva sikter det til? Hvalvik har undersøkt en rekke tekster som taler om Kristi lov eller Kristus som lovgiver og kan påvise at hans budskap, evangeliet, flere ganger omtales som Kristi lov.

Det gjøres spesielt i forbindelse med at han gir «misjonsbefalingen» og sender ut sine apostler. Paulus’ nærvær passer ikke i den sammenhengen, men han og Peter ble regnet som apostelfyrstene – og de to ble ansett for å være grunnleggerne av menigheten i Roma. De to kan derfor stå som representanter for apostlene som ble sendt ut for å forkynne Kristi lov. Trolig ble motivet første gang avbildet i apsis i den opprinnelige Peterskirken som ble bygget på 300-tallet av keiser Konstantin og en av hans sønner.

I monografien på over 500 sider kommenterer Hvalvik alle forekomster av motivet i de ulike kontekster det forekommer. Han har også laget en rikt illustrert katalog over alle versjonene av motivet. Det er den første større monografi skrevet om temaet og vil nok bli stående som et standardverk i lang tid fremover.

Reidar Hvalvik har i mange år forelest om Caravaggios religøse kunst. Våren 2026 er han aktuell med et nytt emne om Marc Chagall og hans bibelske og religiøse motiver. Emnet foreleses på kvelden åtte torsager i løpet av semesteret.

Marc Chagall's Biblical and Religious Motifs

Marc Chagall's Biblical and Religious Motifs

• Course code: RL2640
• 10 credits